Statsteatrets alternative norgeshistorie

For en historie dette har vært, og ennå er det ikke over. Det føles vitterlig som om det er tusen år siden Statsteatrets skalder la ut på en reise gjennom norgeshistoriens høydepunkter fra 1066 til et tenkt Norge i 2066, i en verden som mest av alt ligner ei krasafaren steinbu for å si det med Hellbillies. Noe som for øvrig er helt naturlig når denne gjengen rir solnedgangen i møte i sitt aller siste prosjekt.

Det er ikke nødvendigvis slik at det vi andre regner som høydepunkter i norgeshistorien har vært naturlige nedslag når denne gjengen har tegnet kartet på nytt. «1066 – Slaget ved Stamford Bridge» var begynnelsen på det hele, og med ulik besetning opp gjennom «historien» har vi definitivt fått et alternativt syn på bergrøysa vi bor på. Nå er regissør Yngve Sundvor og fire skuespillere fra den opprinnelige besetningen, norsk teaters svar på The Goodfellas eller The Rat Pack – Gard B. Eidsvold, Kim Sørensen, Per Kjerstad og Cato Skimten Storengen – midt inne i den store finalen. Eller skal vi si tilbake i det store mørket.

Noe har skjedd mellom 2022 og 2066, og mantraet i stykket er «Aldri mer 1031». Det var da katastrofen inntraff, et ragnarok som sendte noen få overlevende under jorda. De har siden levd i troen på at selve jordens overflate er ubeboelig på grunn av lilla regn, ørkenstormer og andre ufyseligheter, og så har vi også myten om ravnesjuka, som er så fæl at den får fugleinfluensa til å minne om en spurv. Men det kan jo like gjerne være et sagn man skremmer barna med for at de ikke skal bevege seg til overflaten. Her nede i mørket regjerer atter ein Kong Harald, selveste redningsmannen i 2031, men som sin navnebror Hardråde, som falt i slaget ved Stamford Bridge, har makten gått til hodet også på dette stykkets monark.