Spansk sensasjon på Munch

Spania er så veldig mye mer enn grisefest og badeferie. Landet som fyller nesten hele den Iberiske halvøy er en kulturnasjon av dimensjoner, med Columbus’ oppdagelse av Amerika som en av de viktigste (men også omstridte) hendelsene i Europas og verdens historie. Spania har også noen av verdens mest betydningsfulle kunstnere, forfattere og komponister. I den sammenheng troner Francisco de Goya (1746–1828) på toppen. På grunn av hans sosiale engasjement og kunstneriske nybrottsarbeid mener jeg han er viktigere og mer engasjerende enn den eldre 1600-tallsmaleren Velázquez og helt på høyde med modernismens frontfigur Picasso.

Utstillingen som setter sammen (uten å sidestille) Goya og Edvard Munch (1863–1944) er en én-gang-i-livet-opplevelse du bare må få med deg. Sjansen for at du noen gang vil få muligheten igjen til å se Goyas to viktigste, berømte grafiske serier komplett og samtidig er mindre enn minimal. Både «Kaprisene» («Los Caprichos» 1797–98) og «Krigens grusomheter» («Los Desastres de la Guerra», cirka 1810–15) teller 80 grafiske blad. De er så sentrale i vår kulturelle bevissthet at du knapt ville vært den du er uten de billedmessige fabuleringene Goya tegner ut. For eksempel er det en klar forbindelse mellom trykk nummer 50 «Los Chinchillas» i «Kaprisene» og de tidlige, filmatiske fremstillingene av Frankensteins monster. Og mye av moderne krigs- og reportasjefotografi er direkte påvirket av Goyas krigsskildringer.

Hvorfor Goya i Munchmuseet? Svaret er fordi de kan. Det finnes ikke mange direkte forbindelseslinjer, og vi vet lite om hvilken innflytelse Goya hadde på Munch. Munch kan ha sett Goya i Paris allerede i 1896, da «Kaprisene» ble vist i et privat galleri da Munch stilte ut på «Salon des Indépendants» samtidig som han åpnet sin første separatutstilling utenlands. Det vi vet er at de to kunstnerne ble stilt ut samtidig i samme galleri i Berlin i 1903. Og Munch hadde flere bøker om Goya i biblioteket sitt. Vi vet også at interessen for Goya «eksploderte» i Munchs levetid, og at mye av Goyas grafikk ble gjenoppdaget og trykket opp i flere edisjoner etter hans død.