Smilende soulstjerne i Spektrum

Endelig kom Alicia Keys’ 2020-turne til Oslo Spektrum, etter to utsettelser. En av 2000-tallets store soulstjerner kom til et fullsatt hus og skuffet neppe noen. Alt var sitteplasser, men alle var på beina på slutten, veivet med armene og sang med på “No One” – “woo-oo-ooh”, og da var det noe oppriktig og nesten rørende over smilet til Alicia Keys der oppe på scenen. Da hadde hun egentlig vært gjennom to konserter i ett, litt på samme måten som hennes siste utgivelse “Keys” er ett album og ett remiksalbum i ett.

Alicia Keys innledet sin arenashow-turne nå i starten av juni, på veien gjennom Europa har hun vært innom Storbritannia og sunget for dronning Elizabeth foran Buckingham Palace – “Girl on Fire” og “Superwoman” gjorde hun både der og her i Oslo. Det er et veldrillet arenashow hun har satt sammen, hun kommer jo fra pianoet, og har med et flygel som kan kjøres fram og tilbake på scenen etter behov. Og midtveis, en velkommen overraskelse. Men først altså, proff soulshow-gjennomkjøring den første lille timen, stor jubel når hun setter seg til pianoet og slår akkordene på tidlighiten “You Don’t Know My Name”.

Keys og bandet følger programmet, mye fra det fine 2020-albumet “Alicia”, lite å gå på av spontanitet og variasjon, ikke så mye hip hop i miksen, noen gromme reggae-baktakter. Best i første sett er låtene som rommer sårbarheten i vokalen, “Un-thinkable” fikk fram gåsehuden. Det begynte å føles litt for striglet og distansert, og bandet begynte på en jazz-interlude bak et sceneteppe. Men så dukket plutselig Alicia Keys opp på en liten platting ved siden av miksepulten, midt ute blant publikum, med et par keyboards rundt seg.