Små bevegelser og store fisker

Carte Blanches siste forestilling «mellomland» kan trygt kalles en helaften. De to koreografiene «BUD» av Roza Moshtaghi og «Sovaco de Cobra» av Lander Patrick, varer begge omkring en time hver. Og de kunne ikke vært mer ulike i tematikk og uttrykksform. Akkurat det er det noe veldig tilfredsstillende ved, selv om forestillingen som sådan aldri blir en skikkelig innertier.

Kvelden starter med iransk-norske Roza Moshtaghis «BUD» (som betyr knopp på engelsk). Hennes koreografi tar utgangspunkt i en personlig erfaring, men ikke mer personlig enn at vi alle har den, nemlig det å vente. Det er jo noe vi gjør stadig vekk, og venting kan være fylt med et vell av ulike følelser og kroppslige erfaringer. De fem danserne (samt en sjarmerende tøyhund) starter det hele nesten skulpturelt; sittende i en gruppe iført grå klær med flekker av noe som ser ut som rust. Men med ett starter gruppen å røre på seg, og den grå massen får liv. Snart kryper danserne ut av de grå kostymene, og forestillingens gjennomgående rytme settes i gang ved at danserne ligger på gulvet og med samme, jevne rytme rugger på seg frem og tilbake i sin egen lengde-/høyderetning.

Det er noe utålmodig over dette, og jeg må si at Moshtaghi og danserne greier å fange en rekke vesentlige sider ved ventingens vesen i dette verket. Ikke bare utålmodighet, men også følelsen av at tiden står stille, at man er i et slags vakuum der ikke noe skjer, og at utålmodigheten og ønsket og fremdrift bare blir sterkere og sterkere. Både lydbilde og dans utvikles fra den lille ruggingen og rytmen til å bli større, fylle rommet mer, og danserne går fra å befinne seg i en slags passiv tilstand til å uttrykke en sterkere vilje til å handle, til å ja, slippe å vente. Men venting er ikke nødvendigvis morsomt, og denne koreografien preges da også av en monotoni i uttrykket som tidvis kan oppleves som noe kjedelig. Når man ser tilbake på opplevelsen av forestillingen «mellomland», er det kanskje ikke «BUD» man vil huske best i ettertid, selv om den på mange vis tar venting som fenomen på kornet.