Slett ikke til å gråte av

Oslo Nye Teater har en lang og god tradisjon med å tilpasse fullskala musikaler til en i utgangspunktet begrenset scene. Når de denne våren henter Andrew Lloyd Webber og Tim Rices «Evita», er det en satsing som frir til sjangerens brede tilhengerskare, med et orkester det slår gnister av og fine sceniske bilder. Versjonen gir imidlertid ensemblet og orkesteret minimalt med kunstnerisk frihet, slik det ofte er med slike rettighetsbelagte «musikalpakker» hvor opphaver legger premissene. Likevel greier Natalie Bjerke Roland i hovedrollen som den ikoniske argentinske førstedamen Eva Perón, å skape en skikkelse som finner gjenklang i vår tid. Resultatet er slett ikke til å gråte av.

I Rolands Evita – lille Eva – ser man gjenkjennelige mekanismer rundt persondyrking og kjendismakt basert på selviscenesettelse og framheving av klassetilhørighet og en beregnende bevissthet rundt sin egen persona. Eva Duarte ble født i fattige kår i det rurale Argentina, karet seg til hovedstaden Buenos Aires og giftet seg med Juan Perón i 1945, offiseren og visepresidenten som i det turbulente kjølvannet av militærkuppet ble innsatt som president året etter. Musikalen slo gnister på West End i 1978, to år etter at albumet med sangene kom ut med blant annet «Don’t Cry For Me Argentina» («Gråt ikke mer Argentina»), etter hvert en hit for både Madonna og andre.

Musikalsk er dette et ektefødt barn av 70-tallets iver etter å mikse rock med konstruert sødme og store billedlige tablåer. Men «Evita» utmerker seg også med dristige, nesten atonale partier og med tangoen og landets opprinnelige smeltedigel av afroargentinsk «candombe» og spansk musikkpåvirkning som drivende kraft, i denne versjonen ivaretatt med rocka sting av det åtte personer lille orkesteret ledet av Simon Revholt. Oppsetningen er et samarbeid med danske Aarhus Teater, og både regien (Sara Cronberg), scenografien/kostymene (Franciska Zahl) og koreografien (Melker Sörensen) er en direkte videreføring fra den oppsetningen, som igjen baserte seg på Harold Princes opprinnelige West End-regi.