Slash reddet showet da Guns N’ Roses bød opp til mimrekveld

Axl Rose i «Skrik»-T-skjorte på Tons of Rocks «Scream»-scene. Det var nok høydepunktet under konserten med et av verdens største band på Ekebergsletta. Ikke på grunn av Munch-motivet, selv om himmelen farget seg rød i bakgrunnen, men fordi akkurat da, mot slutten av konserten og med «Sweet Child O’Mine» innen rekkevidde, var med ett Los Angeles-legendene bunnsolide og stemmen til Axl Rose holdt stand som et Munch-bilde i regnværet på Ekely. Men for å bruke Munch-metaforen, så hadde også Guns N’ Roses lang vei fram fra skisse til ferdig maleri.

Når Guns N’ Roses drar på tur kjenner de ingen begrensninger. Nær tre stive timer og tett innpå tretti låter spiller de fra en karriere som startet på midten av 1980-tallet, og som holdes oppe av noen udødelige hits og enda flere udødelige myter fra en turbulent tilværelse på rockens skråeste bredder. En av de nyere mytene er at Axl Roses stemme er krise. Hvis man tar utgangspunkt i hva stemmen var da de slo gjennom med «Appetite For Destruction»-albumet og låter som «Welcome to the Jungle», «Paradise City», «Sweet Child O’Mine» og «Nighttrain», er det vanskelig å argumentere imot. Men at den er helt krise skulle vise seg å være en sannhet med modifikasjoner under konserten på Tons of Rock.

Det beste man kan si om Guns N’ Roses i 2023 er at de leverer så godt de kan ut fra forutsetningene. Innimellom er det langt bedre enn fryktet. Særlig første del av showet oser av en frisk energi vi ærlig talt ikke hadde ventet etter de forrige besøkene i Norge i nyere tid, og særlig etter rapportene fra stadionkonserten i Stavanger i fjor. Ikke minst møter vi en Axl Rose som er dønn sjarmerende, som spiller på og med publikum og som åpenbart liker å stå på scenen. Det har ikke alltid vært slik.