Skrenser på kaosets overflate

Det verserer mange forestillinger rundt forfatteren, dramatikeren og legen Mikhail Bulgakov (1891-1940). Når Nationaltheatret velger å sette opp hans drama «Flukt», må de naturlig nok forvente både spørsmål og motforestillinger. Bulgakov var russisk, født i Kiev, og virket som lege på de hvite styrkenes side under borgerkrigen. Det aktuelle stykket på Nationaltheatrets hovedscene kan ut fra den spesifikke tematikken lett leses inn i dagens situasjon på Krim-halvøya. Men i likhet med Bulgakov selv er heller ikke «Flukt» tuftet på en åpenbar fasit.

«Flukt» handler om ringvirkningene og de menneskelige omkostningene av de rødes framrykninger på Krim-halvøya, det vil si bolsjevikene og den røde armé under den russiske borgerkrigen i årene 1918-1920. De som kjempet imot var en motstandshær samlet av russiske offiserer sør i Russland etter tsarens fall, og som hadde støtte fra vesten.

Krig er kaos og meningsløshet, hvor ingen er til å stole på og alt og alle kan kjøpes. Bulgakovs skildring av de brutale krigs- og voldshandlingene i kjølvannet av den russiske revolusjonen peiler inn enkeltmennesket, viser den hensiktsløsheten og borer etter humanismen i den maskinelle kakofonien. Han er mest kjent for «Mesteren og Margarita», et evighetsverk av en satirisk roman som også regnes som en allegori over den sovjetiske staten og Bulgakovs eget liv fram til hans død.