Skoleprogram om hatefulle ytringer får fortsette: – Etterspørselen er utrolig stor

Fredag ble det kjent at Stiftelsen Litteraturhuset får videreført midler til sitt skoleprogram om ytringsfrihet og hatefulle ytringer. Fra Kultur- og likestillingsdepartementet, via Bufdir, får programmet 700.000 kroner til å lære unge om hatefulle ytringer og konsekvensene av disse.

– Vi vet at mange unge blir utsatt for hets og hatprat. Tonen i diskusjoner på nett og andre steder kan være veldig hard. Mange vegrer seg for å si sin mening og delta i debatter fordi de er redde for negative tilbakemeldinger, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery i en e-post til Dagsavisen.

Nettopp derfor mener hun Litteraturhusets skoleprogram er så viktig.

– Dette er et veldig godt prosjekt som gir unge verktøy for å takle hatprat, som øker bevisstheten om at hatefulle ytringer får konsekvenser, og som lærer elevene om hvor grensen går for hva det er lov å si. Jeg er veldig glad for at programmet videreføres med tilskudd fra Bufdir, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.

Skoler fra hele Norge deltar

– For meg personlig er dette et hjertebarn.

Det sier Susanne Kaluza, daglig leder for Stiftelsen Litteraturhuset, som uttrykker stor glede for at de kan fortsette med programmet også i år.

– Det skal mye til for å bli dømt for noe, vi har selvsagt ytringsfrihet. Hvorfor har vi det, og hvorfor er det viktig? Samtidig, ting som er helt lovlig å si kan også være ødeleggende for mennesker. Hvordan ødelegger de, på hvilke møter rammer de? Det var utgangspunktet for at vi i 2020 begynte med dette prosjektet sammen med Norges Institusjon for Menneskerettigheter. Og vi har merka at etterspørselen er utrolig stor.

Programmet består av forhåndslaget materiale, skolebesøk enten fysisk eller digitalt, og et opplegg elevene kan ha i klasserommet etterpå.

– Vi har blant annet laget videoer med ulike perspektiver, fra jus med politiets hatkrimgruppe til Vålerenga Fotball som har gjort et arbeid mot rasisme i idretten, til Jonis Josef som snakker om humor og at du ikke kan skjule hets bak at du bare kødda. Så prøver vi å gi unge en sterk opplevelse hos oss på Litteraturhuset.

I fjor deltok over 14.000 elever fordelt på 129 skoler på programmet. 27 av skolene deltok fysisk.

– Stiftelsen Litteraturhuset er et nasjonalt kulturhus, og vi har skoler som melder seg på over hele landet. Det er ekstra viktig fordi det er utrolig mange flere skoler og elever utafor Oslo enn i. Ikke alle ligger nært et stort bibliotek eller litteraturhus som kan lage et sånt program, så det er viktig å nå ut bredt.

– Nå kan vi fortsette med det. Vi har hatt fokus på ungdomsskole og videregående i mange år. Nå tenkte vi å lage et opplegg som er spesielt tilpassa barneskolen. Vi har troa på at man må begynne tidlig med å forklare barna det helt grunnleggende. Vi har hatt fokus på både hat mot skeive, mot samer, rasisme og hat mot funksjonshemmede, sier Kaluza.

PST: Demokratiet er under press

Kaluza har ofte deltatt i samfunnsdebatten, og har selv kjent på kroppen hvor mye hets, hat og trusler man risikerer å få.

– Jeg tenker at det har en nedkjølende effekt på demokratiet. Jeg ser mange unge som begynner å engasjere seg i samfunnsdebatten, de skriver kronikker, sender til Si ;D. Så holder de på i noen år, før de ikke orker mer. De jeg prater med forteller at de ikke orker den massive hetsen.

Selv har hun av og til ringt opp de som har sendt de groveste meldingene og truslene til henne, for å snakke med dem.

– Da er de ofte sånn «det var ikke sånn ment», de tulla bare. Dessuten trodde de ikke jeg kom til å lese meldingene, og så videre. Det er åpenbart manglende kunnskap om at internett ikke er et lovløst hull, hvor du kan si og skrive hva du vil.

Forrige helg skrev Aftenposten om Rødt-politiker Sofie Rana, som etter flere hendelser både går med voldsalarm og har direktelinje til politiet. I samme artikkel skriver de at PST mener demokratiet er under press.

– Det begynner med ungene våre, og det begynner med å lære dem bedre. Mange av de jeg fikk trusler og hets fra var godt voksne. Det er det kanskje vanskelig å snu, men ungdommen derimot! Det er mange ting voksne gjør eller har gjort før, være seg røyking i bilen eller annet, som neste generasjon slutter med, sier Litteraturhus-lederen, og fortsetter:

– Slik en del voksne oppfører seg på sosiale medier, synes ungdommen er «cringe». Hets og trusler er en ting jeg gjerne vil at ungdom skal se på som «cringe», som deres generasjon har mer kunnskap om og holder seg for god til. Det er mitt hårete mål.

– Ikke et enkeltstående stunt

Litteraturhusets program har fått gode tilbakemeldinger fra både elever og lærere, forteller Kaluza.

– Sist var det en som hadde sendt melding til en på scena i etterkant og takket ham, for det han sa om å bli mobbet på ungdomsskolen for å være skeiv var sånn gutten hadde det nå. Så at klassen hans hadde vært på Litteraturhuset, hørt det han fortalte på scena og lært opplevde gutten at hjalp. Sånne meldinger er grunn god nok alene til å fortsette.

De får også tilbakemeldinger fra lærere og foreldre om at det elevene opplever under besøkene, er noe de snakker om lenge etterpå.

– Og det er viktig for oss, at det ikke bare er et enkeltstående stunt, men et arbeid med både for og etterarbeid vi gjør over flere år slik at det varer. Målet vårt er både å gi elevene noen aha-opplevelser, øke kunnskapen, endre holdninger, og helst bidra til et nytt, felles «vi».

Les også: (+) Helgens nye låter: Girl In Red gjør det igjen

Ylva Lie Bjerke

Journalist