Silkeveien til hipster-Lyon

Under århundrer blomstret silkeindustrien i Frankrikes nest største by, sentrert på Croix-Rousse-høyden. Dagens trendy og kafétette distrikt ble på 1700-tallet kjent som «La colline qui travaille», «åsen som arbeider», den fattige broren til den mer kjente motparten i sørvest, Fourvière, eller «La colline qui prie», «åsen som ber». På sistnevnte ås ruver den karakteristiske Basilica Notre-Dame de Fourvière, ett av Lyons mest kjente landemerker på toppen.

Croix Rousses store silkeverksteder er i dag blitt til luksuriøse leiligheter, men det lille museet La Maison des Canuts gir et inntrykk av hvordan det kan ha sett ut da arbeiderne slavet opp til 20 timer i døgnet ved sine vevestoler.

Tunnelsystem

Vi lar oss inspirere av silkearbeiderne og begynner vår oppdagelsesferd på toppen av Croix-Rousses, dit T-banen har tatt oss. Herfra begynner ferden nedfor bratte bakker, nærmere bestemt i en av byens traboules. De aller første av disse bortgjemte passasjene, unike for Lyon, ble anlagt allerede på 300-tallet og ble en måte å transportere de delikate silkeproduktene på - beskyttet mot regn og rusk.

I gamle dager ble det sagt at man ikke var en ekte «lyonnais» før man kunne det slingrende tunnelsystemet utenat. Men i dag finnes det små firkantede skilt til hjelp. Disse avslører at tilsynelatende vanlige porter i husveggene er starten på en traboule. Åpner man døren, kommer man inn i en gang med små bratte trappetrinn, som leder deg fra den ene siden av et kvartal til et annet, gjennom gårder og hus. Mens mange er stengt, er fortsatt rundt 40 åpne for allmennheten.

I gallerigaten Rue Burdeau følger vi et slikt skilt og smetter inn i passasjen. Den leder oss til en av Lyons mest kjente trabouler, Passage Thaiaffait, som har en naturlig plass på UNESCOs verdensarvliste. Gangen munner ut i to bratte trapper som leder ned til en bakgård under åpen himmel. I dag finner man ingen silkeverksteder her. Istedenfor er lokalene fylt med dagens tekstilarbeidere, klesdesignerne, i Village des Createurs - skapernes by. I passasjen er det nemlig opprettet et sentrum for unge kreative som får subsidierte atelierer og butikklokaler i et begrenset tidsrom. Før nye får prøve seg.

- Vakrest i Lyon

- Det er et veldig motebevisst område! Det er mange hippe folk, men også en del turister, som kommer for å se traboulen, forteller Florent Abry som driver Pola Café her sammen med sin kjæreste Amélie Lafon.

Retrocafeen har en tilsluttet vintagebutikk. Gjestene kan spille gamle TV-spill eller låne et polaroid-kamera og gå ut og fotografere nabolaget. På kveldene spiller en DJ i hjørnet.

Leona (19), Mirella (18) og Elodie (18) slentrer inn gjennom døren, setter seg for å spille videospill og drikke te. De studerer til å bli sivilingeniører og har hatt prøver hele formiddagen, til tross for at det er lørdag. Nå har de kommet hit for å slappe av.

- Jeg oppdaget kafeen nylig og nå ville jeg vise den til vennene mine. Jeg elsker dette nabolaget, det er det vakreste i Lyon, sier Elodie, som bruker mye tid her, selv om hun bor på andre siden av byen.

Veldig kreativ by

Trendy butikker hvor unge designere selger sine kreasjoner ligger strødd rundt passasjen. Vis-à-vis Pola sitter den argentinske smykkedesigneren Andrea Vaggione og arbeider på en ny kolleksjon.

- Jeg trives veldig bra her! Jeg bodde i Barcelona tidligere, men Lyon er fantastisk, veldig kreativ, forteller hun på en blanding av fransk og spansk.

Der traboulen åpner seg mot gaten Rue René Leynaud, står en stor gruppe turister og fotograferer den uvanlige arkitekturen. Bak dem titter vi inn på Le Café Consu, der de kule røde skrivebordslampene gir en moderne touch til det rustikke tregulvets gammeldagse sjarm.

Med utsikt over Passage Thiaffait har kafeens mest overdådige brunsj naturlig nok fått navnet «Traboule fever», og lover både egg, pannekaker, ost og delikate pølser. Langs bardisken sitter de lokale gutta og sladrer med servitrisen.

Historiske etterlevninger

Noen skritt vestover på Rue Leynaud blir vi tatt varmt imot av Elias Sfeir som eier galleriet og atelieret Visiosfeir. Elias kjenner alle Lyons kunstnere, grafiske designere og fotografer som oppsøker ham for å arbeide og stille ut.

- Bli med så skal jeg vise dere atelieret. Det er et gammelt silkeverksted, forteller han, og fører oss til galleriets bakrom.

- Området forandrer seg raskt! For fem år siden begynte den yngre generasjonen å ta over og å åpne butikker og gallerier i de gamle arbeiderbygningene, forteller Elias.

Vi forlater kvartalet på samme måte som vi kom. Mellom to porter finner vi ytterligere en gjemt passasje, og begir oss forventningsfullt ned i den mørke gangen. For om vi har lært noe av å gå i historiske fotspor, så er det at i Lyon venter det alltid noe spennende på andre siden.

Kinohistorie

Kinoen ble oppfunnet i Lyon, og dens skapere, brødrene Lumière, hylles i et museum der man både kan besøke deres gamle hjem og et såkalt «Evolution Counter» som forteller historien om hvordan kinoen ble til. Institutt Lumière, www.institut-lumiere.org.

Gourmetbyen

Lyon er gourmetens paradis. Det anslås at byen har rundt 2.000 restauranter, med alt fra tradisjonelle «Bouchons» til mengder av restauranter dekorert med Michelin-stjerner. Dens konge er Paul Bocuse, som også står bak det prestisjefylte, men uoffisielle verdensmesterskapet i matlaging, som arrangeres i Lyon annenhvert år - Bocuse d‘Or. Om du ikke får med deg konkurransen, kan du alltids besøke matmarkedet der Monsieur Bocuse selv handler - og som bærer hans navn: Les Halles Paul Bocuse. Her snakker vi prima råvarer!

Her er et par 
restauranttips:

Balthaz‘art på toppen av Croix-Rousse drives av en av den yngre generasjonens kokker, Frederick D‘Ambrosio. Adresse: 7 rue des Pierres Planted, www.restaurantbalthazart.fr

Hans Ombonade restaurant med rimelige priser har raskt fått et solid rykte i byens matkretser.

Moderne 
arkitektur

Gå ikke glipp av et besøk til den nygamle bydelen Confluence, der et av Europas største byutviklingsprosjekter pågår. I det gamle industriområdet popper spennende moderne arkitektur opp. Den oransje kuben, skapt av arkitektene Dominique Jakob og Brendan MacFarlane, kunne vært en kulisse i en sci-fi-film. www.confluence.fr