Se stjerner igjen i «Stjernekamp»

Vi kunne dradd ut på byen og hørt på noe frijazz eller punkrock lørdag, men i etterdønningene etter siste ukers festivaleksesser, som i tillegg endte med noen svært fuktige kvelder (utvortes altså, for noen innvortes også), skal det bli godt å holde seg hjemme for en kvelds skyld. Dessuten er det altså Stjernekamp igjen. Allerede i sin åttende sesong, men tida går fort når man har det morsomt. Og det har man jo, noen ganger, med Stjernekamp.

Se også: Stjernekamp-vinner Ella Marie Hætta Isaksen: Joiken er et trumfkort ingen andre har

Stjernekamp har klart kunststykket å bli et godt likt program i brede kretser – og da tar jeg også med de kretsene som synes de har litt bedre musikksmak enn alle andre. Den ukentlige sjangerleken har en egen sjarm, selv om man av og til må vri seg i stolen av radbrekkingen av gamle favorittsanger. Det er likevel gjort med en by-på-seg-selv-holdning fra artistene som er verdt å ta vare på. Og av og til blir forutinntatt skepsis gjort til skamme av forbløffende overraskelser. Husker dere Tor Endresens versjon av James Browns «It’s A Man’s Man’s Man’s World»? Hvis ikke har dere nok aldri sett den i utgangspunktet.