Satser stort på de små

- Nå skal vi fly, sier regissør Trond Lie.

Midt på hovedscenen på Det Norske Teatret står en vakker sommerfugl klar for å ta sats og fly utover den folketomme salen. Resten av scenen kryr av insekter: maur, edderkopper, gresshoppe, larve og ei lita marihøne. De er alle en del av storsatsingen «Felix‘ magiske orkester». En musikalsk familieforestilling som har urpremiere førstkommende fredag.

- Vi har mye tradisjonsrik bra teaterlitteratur, men det er viktig å lage noe nytt. Nye generasjoner har nye historier de ønsker å fortelle, sier Lie til Dagsavisen. Han har satt opp flere store voksenmusikaler som Cabaret og Miss Saigon, men han mener at dette er en minst like stor utfordring.

KOSTBART

- Jeg mener det er veldig vesentlig at barn tilgodeses med nyskapning. Vi kunne brukt en femtedel av midlene og fått like mange til å komme og se for eksempel «Hakkebakkeskogen», men også barn må tilføres noe nytt, sier teatersjef Erik Ulfsby til Dagsavisen.

Han legger ikke skjul på at forestillingen er påkostet. Fargesprakende kostymer, bevegelig gulv, en scenisk elv, en gjemt tue, flyving, sang og musikk er ikke gratis.

- Det er vanskelig å gi en konkret sum, men dette er en stor satsing for teatret og det er sjelden man bruker så store ressurser. Vi har ikke spart på noe fra musikk, kostymer, scenografi og teknikk, sier han.

Stykket handler om marihøna Felix som vokser opp i en maurtue. Når han blir kastet ut av tua møter han tusenbeinet og gresshoppa, og sammen starter trioen et orkester. På veien lurer flere farer, og de må blant annet kjempe mot den onde Dronningmauren.

NY PRØYSEN

På Riksteatret gjør ensemblet seg også klare for å invitere de minste på teater. Neonlys, et lykkehjul, fargerike dukker, musikk og sang er oppskriften for forestillingen «Teddy og Marian» som har urpremiere på Riksteatret i Oslo førstkommende torsdag. Etterpå pakkes kofferten og forestillingen reiser på turné Norge rundt.

- Det er viktig med barneteater fordi barn er åpne og har livet foran seg. De trenger påfyll av gode verdier, input og stimulans til fantasi. De lar seg ikke avspise med noe de syns er kjedelig. De er veldig ærlige, sier Ellen Horn, sjef for Riksteatret.

Forestillingen «Teddy og Marian» er løst basert på Alf Prøysens «Teddybjørnens vise». Her møter publikum Laila (Kari Svendsen) som har en bod på et tivoli hvor du kan vinne leker. Alle gevinstene drømmer om at noen skal ta dem med ut i verden, spesielt Teddy som har så lyst til å kjøre karusell. Gevinstene er hånddukker, som spinner videre på Riksteatrets figurteatersatsing.

- Det går an å lage teater for barn som har viktigere budskap uten at det blir for tungt. Det fine med denne forestillingen er at den skaper et underholdende univers som tar barna på alvor og som de kan leve seg inn i. Vi har hatt noen prøveforestillinger med publikum, og det er utrolig gøy å se hvordan de lever seg inn i dukkenes dilemmaer, sier Horn.

HEDDA-REFS

Både Ulfsby og Horn satser stort på barn og gikk hardt ut mot heddaprisjuryen da de unnlot å nominere noen forestillinger i kategorien «Beste barne- og ungdomsforestilling». Juryens begrunnelse var at de ikke fant verdige kandidater, noe de to teatersjefene syns var ubegripelig. Nå håper de at 2012 vil føre til at også teater for yngre publikummere får heder.

- Ingen ville forstå beslutningen hvis de utelater barneteater i år igjen. Jeg håper virkelig de tar det med, sier Horn.

- Vi får håpe på det beste, for det bør være med. Det tillegges ikke med å nominere noen, men jeg regner da med at noen vil være verdige, sier Ulfsby.

Trond Lie støtter teatersjefene.

- Kritikken mot heddajuryen var svært berettiget. Vi bruker store ressurser og tar barna på alvor. Skal man ha en Heddapris, er denne sjangeren absolutt noe som også bør framheves. Når man setter opp ny dramatikk tar man en sjanse, sier Lie.

HØYERE STATUS

Regissør Hilde Brinchmann Børresen som setter opp «Teddy og Marian» på Riksteatret er utdannet fra Dramatiska institutet i Sverige. Hun mener barneteater får større fokus i nabolandet.

- Oppmerksomheten på den kunstneriske kvaliteten av barneteater er betydelig høyere i Sverige enn i Norge, likevel tror jeg det holder på å snu nå. Selv om Thorbjørn Egner er fantastisk, bør man også ta risikoen på å lage noe nytt. Jeg tror både Riksteatret og Det Norske Teatret gjør noe viktig med disse forestillingene, sier hun.

Erik Ulfsby mener de fleste nå likestiller familieforestillinger og barneteater med det vanlige «voksenteatret».

- Barneteater er jo egentlig for hele familien. Det er utrolig komplekst å skulle lage noe som fascinerer femåringen, ikke kjeder 13-åringen og som er underholdende for mor og far. Hos enkelte er det nok fortsatt sånn at barneteater har litt lavere status, men jeg er selv glad i å jobbe med det og opplever stor entusiasme fra skuespillerne, sier han.