Satans kvinnfolk i Vigelands gravkammer

Skriket som åpner «Witch Club Satan» vil gi gjenlyd i en musikksjanger som er overmoden for fornyelse. Det er bare to år siden Witch Club Satan holdt sine første opptredener i Norge og internasjonalt, i et dunkelt spenningspunkt mellom teater og black metal-konserter. De etter hvert beryktede showene med blodritualer, nakenhet og ekstrem svartmetall bygget opp under mytefortellingene om heksen som symbol, historisk skikkelse og kvinnelig urkraft. Ikke overraskende delte bandet som består av Nikoline Spjelkavik, Johanna Holt Kleive og Victoria Fredrikke Schou Røising metalmiljøet. Noen avskrev dem som spekulativt vås, andre så imidlertid kimen til en ny æra innen norsk black metal. Nå er debutalbumet med den opprinnelige arbeidstittelen «666» ute, og har rett og slett fått tittelen «Witch Club Satan». Det innfrir alle antagelser om at norsk rocks neste store sensasjon - og trolig eksportvare - ligger hos et band vi enda ikke helt har skjønt om mener alvor eller ikke. Debutalbumet understreker det ambivalente i måten de posisjonerer seg på, men mest av alt framstår det som en solid musikalsk manifestasjon.

Witch Club Satan har utspring fra teateret, fra sitt eget teaterkompani og scener som Black Box i Oslo og BIT Teatergarasjen i Bergen. Derfra tok de steget inn i musikken, og første gang vi så dem var på festivalen Bylarm. Siden har trioen spilt på både Tons of Rock og Roskilde, mens de under Høstsabbaten i Kulturkirken Jakob i fjor hadde premiere på showet «Bloodmother». «Witch Club Satan er innspilt i studio hos metalveteranen Anders Odden fra bandet Cadaver, Celtic Frost og Satyricon. Produsent er Vetle Junker, som i en helt annen ende jobber med Aurora og Metteson. Men kombinasjonen av det rå og upolerte og teften for melodiene og vokalenes rekkevidde, løfter Witch Club Satan inn i en dimensjon for seg.

De gode hjelperne de har og har hatt, er blant de fremste i norsk musikkbransje. Magnus Børmark fra nå Eurovision-klare Gåte var blant fødselshjelperne til de første showene, mens Mayhems Jørn Stubberud - med artistnavnet Necrobutcher - er blant deres fremste mentorer. Likevel kommer man ikke inn i musikkens mest konservative sjanger og gjør revolusjon uten å å stå fjellstøtt på egne bein. Witch Club Satan gjør det til alt overmål uten å ha musikalsk bakgrunn. Bandet har fått både slakt og ros, og showene og musikken har delt metalmiljøet. Noen skjønner ikke greia, noen mener det bokstavelig talt nakne uttrykket er et rop om oppmerksomhet. Andre, som Anders Odden, sammenligner det de gjør med den revolusjonerende Riot Grrrl-bevegelsen på 1990-tallet og spår at de skal bli det nye Nirvana.