Samtidsdans viet iranske regimekritikere

Koreograf og danser Hooman Sharifi er en kunstner med mye på hjertet. Både i hans tid som kunstnerisk leder for Carte Blanche (2014–17) og i produksjoner med hans eget dansekompani, Impure Company, har han hatt en ganske eksplisitt agenda, da gjerne politisk. Rent dansekunstnerisk har også hans særegne uttrykk, som har blitt beskyldt for ikke å være dans i det hele tatt, vært en ny opplevelse for mange samtidsdansinteresserte. Men selv om Sharifi både snakker høyt og har en særegen estetikk, er det ikke dermed sagt at det politiske og det estetiske spiller helt på lag. Det så vi i en del av programmeringene hans for Carte Blanche, og det ser vi også nå i Impure Companys nye forestilling med det gåtefulle navnet «Sacrifice While Lost in Salted Earth».

«Sacrifice While Lost in Salted Earth» har i god Sharifisk ånd forankring i et livsfilosofisk, men også politisk tankesett. Denne gangen handler det om ofring. Om våre små og store offer i hverdagen – hva det nå enn måtte innebære for den enkelte av oss. Samtidig åpner ofringsmotivet opp for noen større aspekter; for det religiøse, for rituelle offer, og kanskje enda viktigere: Politiske og samfunnsmessige offer. Både Sharifi selv og de andre danserne i denne forestillingen har iransk bakgrunn, og i tekstmaterialet som finnes på hjemmesiden til Dansens Hus, åpnes det ganske klart for at denne forestillingen også er viet de offer som gjøres av alle demonstrerende iranere i disse tider – regimekritikere som møtes med vanvittige straffer.

Med et så sterkt og tydelig bakgrunnsteppe for dansen, er det ikke unaturlig at man som tilskuer blir sittende og lete etter mening og betydning i det man ser. Men det vi ser, der åtte svartkledde dansekunstnere beveger seg både til lyden av stillhet og til medrivende og spennende musikk fra det tradisjonelle iranske strengeinstrumentet tambur, er ikke nødvendigvis så lett å fortolke i lys av det vi vet om bakgrunnen for forestillingen.