Samtids-Sherlock slår an

NRK har slått til og har sendestart bare to dager etter at godt over ni millioner briter selv bivånet første episode. Den dramatiske avslutningen på sesong to henspilte på det berømte fallet ned Reichenbach-fallene i Sveits, skildret av Sir Arthur Conan Doyle i 1893 da han ville ta livet av helten som han selv var gått litt lei av.

I nyskapningen kastet riktignok BBCs nye Holmes - spilt av Benedict Cumberbatch - seg utfor et sykehustak.

Nå når tredje runde med samtids-Sherlock tar til, må legen John Watson - spilt av «Hobbiten»-aktuelle Martin Freeman - forsone seg med at vennen i to år har forfalsket sin egen død. De gjenforenes for å hindre et terrorangrep på London, heter det om handlingen i de tre nye episodene.

- Briljant

Blant dem som heier på Cumberbatch og Freeman, er Norges aller fremste ekspert på Sherlock Holmes, Nils Nordberg.

NRK-veteranen vant på 60-tallet «Kvitt eller dobbelt» med detektivhelten som emne, fortsatte med å være så vel fagdommer og med å redigere og delvis oversette den første samlede utgaven av Sir Arthur Conan Doyles verker om Holmes til norsk. Han er æresmedlem i den danske Sherlock Holmes-klubben, og medlem i så vel den britiske foreningen som i det amerikanske Sherlock-selskapet Baker Street Irregulars.

Ikke uventet følger Nordberg alt som skjer rundt sin helt med argusøyne, og har bare én ting å si om BBCs samtidsutgave:

- Jeg synes den er briljant!

Før han utdyper hvorfor: - Serien er intelligent gjort i forhold til originalmaterialet og fornyingen. Vi som kjenner bøkene godt kan glede oss over mange små hentydninger. Samtidig som Sherlock Holmes har fått en troverdighet for vår tid, har man bevart hovedpersonens integritet.

Mangler ørnenese

Nils Nordberg fastslår at Sherlock Holmes har vunnet nytt publikum i denne nytapningen, blant annet i form av en kvinnelig fanskare av hovedrolleinnehaveren som kaller seg for Cumberbitches.

Selv er han også godt fornøyd med den høye, slanke hovedrolleinnehaveren.

- Benedict Cumberbatch er definitivt Sherlock Holmes for meg, slik han tydelig er beskrevet i historien. Bare ørnenesen mangler!

At dagens moderne Sherlock opererer i deerstalker-fri sone, er også korrekt ifølge eksperten. Deerstalkeren, den karakteristiske jaktluen, er noe filmfolk har hatt tendens til å sette på detektiven. Den finnes ikke beskrevet i bøkene, men dukket opp i en illustrasjon i 1891 i «The Strand» - muligens fordi tegneren selv likte slike luer, får vi vite.

Nordmann i tre år

Det Nils Nordberg sier han er spent på, er hvordan serieskaperne Steven Moffat og Mark Gatiss skal forklare hvordan Sherlock Holmes klarte seg unna i live etter sitt dramatiske «selvmord» utfor sykehustaket.

- Hva slags triks brukte han? Jeg liker måten de to løser «umulige» situasjoner på, som i siste episode av første sesong - der Sherlock Holmes, Watson og erkefienden Moriarty står låst i en mexican standoff. Og så viste det seg i andre sesong at Moriartys mobiltelefon ringer - han tar den, sier «beklager, gal dag å dø», og går! De er frekke, men kommer fra det, roser Nordberg serieskaperne og tror de må ha «dyp kunnskap om og stor kjærlighet til historiene».

Helt til slutt røper Nils Nordberg en liten godbit, som han tror få nordmenn er klar over: At Sherlock Holmes i flere år etter dødsulykken i Reichenbach-fallene utga seg for å være «den norske oppdagelsesreisende Sigerson».

Det skjer i Sir Arthur Conan Doyles historie fra 1903, der han gjenoppliver detektivhelten.

- Han var med andre ord nordmann i tre år! Og kanskje av avstamning? (NTB)

Sherlock fra bok til lerret og skjerm

Sir Arthur Conan Doyle (1859-1930) skrev sin første historie om Sherlock Holmes i 1887 i en julebok. I alt ble det 60 historier, hvorav fire er romaner.

Av utallige filmatiseringer for film og fjernsyn trekker eksperten Nordberg fram troverdige Sherlocker i filmer som: John Barrymore i 1922-stumfilmen «Sherlock Holmes», Basil Rathbones 14 filmer laget i årene 1939-1946, Peter Cushings innsats som spenner fra «Hunden fra Baskerville» i 1959 via en BBC-fjernsynsserie i 1968 til TV-filmen «Dødsmaskene» i 1968, til Peter Jeremy Brett i TV-serien «The Adventures of Sherlock Holmes» fra 1984-1984.

I den amerikanske TV-serien «Elementary» er Watson blitt til en kvinnelig psykiater, spilt av Lucy Liu, som behandler den unge Holmes (Jonny Lee Miller) for rusproblemene hans i New York.

På kino trekker Nordberg fram komedien «Without a Clue» fra 1988 med storkanonene Michael Caine og Ben Kingsley, der sistnevnte spiller Dr Watson som den geniale etterforskeren og Holmes bare er et påfunn.

I 2009 dukket Robert Downey Jr. fram i blockbusteren «Sherlock Holmes», med oppfølger i 2011. Nordberg beskriver filmene som «underholdende, men fjerne fra originalen»: - Det finnes ikke ett trekk ved Downey som «er» Sherlock Holmes. (NTB)