Så galt kan det gå når bagatellene får overtaket

Vi er ikke bortskjemt med urpremierer eller i det hele tatt oppsetninger med Fredrik Brattbergs dramatikk på norske scener. At det er synd, er de to enakterne som danner forestillingen «Som før og etter» på Vega Scene en pekepinn på. Ikke fordi iscenesettelsene er perfekte, men fordi tekstene er umiddelbare og Brattbergs kompositoriske tilnærmelser til hverdagen blir som musikalske ensemblestykker hvor ikke nødvendigvis finalen er det som fenger mest.

Fredrik Brattberg er i tillegg komponist, men det er som dramatiker at han er en av Norges mest spilte internasjonalt, etter Jon Fosse. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. Hans tilgjengelige blikk på hverdagens iboende dramatikk, og den vanskelige kommunikasjonen rundt små og store hendelser, er anvendelig enten man nærmer seg det fra komediens synspunkt eller som drama hvor det absurde, ofte uhyggetyngende uunngåelige sirkles inn av stadige gjentakelser og nyanseringer av samme tema i teksten. Det siste ble en valgt styrke da Den Nationale Scene i Bergen satte opp «Sørsiden» for en tid tilbake, og noe av det samme underliggende absurde og irrasjonelle finner man i «Som på natten», som utgjør den andre frittstående akten i «Som før og etter».

I tekstene ligger med andre ord notene klare, men på samme måte som et musikkstykke vokser og utvikler seg, handler det om hvilke virkemidler som velges. I Katinka Rydin Berges regi på Vega Scene blir det litt av hvert, og spesielt den første enakteren lider litt under det ubestemmelige i måten det humoristiske og det i bunn og grunn uunngåelig tragiske turneres.