Rytmer som gjennomsyrer alt

«Jazz Ain’t Nothing but Soul» - navnet på Tabanka Dance Ensemble nyeste forestilling er i seg selv ganske vakkert. Og synes du at du har hørt det før, kan det være fordi denne forestillingen kom i digital versjon under pandemien. Den ble da også laget som en slags helbredelse for dansekunstnerne i en vanskelig tid, og den bærer også preg av å være laget i tiden da Black Lives Matter-bevegelsen virkelig skjøt fart. Og endelig kan vi altså få se den live.

Det nå godt etablerte dansekompaniet Tabanka er spesialiserte innen afrikansk og karibisk dansekultur og hadde sin spede start på midten av 90-tallet. Deres forestillinger utstråler varme og liv, danseglede og en udiskutabel kjærlighet til deres eget danseuttrykk. Og at dette smitter over på publikum, er selvsagt, selv om vi som har kommet for å se «Jazz Ain’t Nothing …» sitter mistenkelig rolig i setene våre. Men i denne forestillingen er det så mye kraft, energi og overskudd at man gjerne skulle sugd til seg alt for å være enda litt bedre rustet for den kalde vinteren.

«Jazz Ain’t Nothing but Soul» er også interessant som prosjekt. Mens de fleste av oss lærte om jazzmusikkens historie i musikktimene på ungdomsskolen, snakkes det veldig lite om historien til jazzdansen og dans som vi i dag forbinder med underholdningskulturen. Men også disse kunstneriske uttrykkene har sin bakgrunn i det afrikanske og det karibiske, der dansen som uttrykk for liv og kampvilje og for den evige rytmen som gjennomsyrer alt, har stått sterkt. Gjennom den hvite kulturens stilisering og markedstilpassing av de opprinnelige danseuttrykkene, har former som stepping, hip hop, house og altså jazzdansen oppstått. Samtidig har den dansende kroppen blitt kommersialisert og objektivisert og dermed mistet sin kobling til livet og alt organisk. Så tilbake til sjelen og det opprinnelige – det er dit Tabanka vil ta oss med sin nyeste produksjon.