Kultur

Ruvende utstilling: Poesi, politikk og samisk inspirasjon

Britta Marakatt-Labba er en mye viktigere billedkunstner enn merkelappene «samisk» og «tekstilkunstner» tilsier. Jeg mener hun ruver på toppen, både som samisk kunstner og som en av de viktigste kunstnerne vi har i Norden.

labba
Hedersportrettet av Britta Markatt-Labba ble tatt i 2022 for portrettsamlingen på Gripsholms slott utenfor Stockholm.
Publisert Sist oppdatert

Man skulle tro det var godt regissert, men det er en tilfeldighet at Britta Marakatt-Labbas separatutstilling i Nasjonalmuseet åpner samme uke som rettssaken mot Fosen-aksjonistene startet i Oslo tingrett. Den samiske billedkunstneren har hatt stor betydning for aksjonistene, blant annet fordi hun har laget kunstverk som forteller den vonde historien fornorskningspolitikken har påtvunget samene.

I utstillingen kan du (via en QR-kode) høre Gina Gylver, leder av Natur og Ungdom, fortelle hvordan samene begynte å joike «Garjját» (kråkene) da politiet kom midt på natten og bar dem bort fra aksjonen i Olje- og energidepartementet i fjor. I verket med samme tittel viser Britta Marakatt-Labba politiets aksjon mot demonstrantene i Alta-aksjonen i 1981, som hun deltok i selv. Politiet fremstilles som sorte kråker som kommer flyvende over vidda. Idet de lander blir åtselfuglene omgjort til politimenn som marsjerer opp mot bildets høyre kant der de arresterer demonstrantene i Stilla.

De samiske aksjonistenes joik med henvisning til Britta Marakatt-Labbas «Garjját»-broderi, viser hvilken kraft som ligger i det lavmælte uttrykket. Hvert sting er uten betydning i seg selv, men når hennes «Sylkvasse sting» settes sammen skaper det sterke bilder. Samenes historie og nærhet til naturen settes opp mot undertrykking, noe som gir kunsten en styrke som bærer langt bortenfor det visuelle uttrykket.

Hei!
Du må ha eit aktivt abonnement for å lesa vidare.

2 måneder
20 kr

20,-

KJØP

Powered by Labrador CMS