Ropstads nye album er sprengfullt av intens gitarrock

Erlend Ropstad har for lengst funnet seg sjæl, med sin egen stil, for å bruke et par begreper fra den norske pophistorien som han selv er en del av. Det er ingen tvil om hvem vi hører når det nye albumet begynner med en hylende sirenegitar, før bandet faller tungt inn i «Jeg husker åssen du sang».

Ropstad kommer med sterke erindringer om en gang da mye sto på spill: «Men jeg husker åssen du sang/For faen som du sang den gang». Fy faen som Ropstad synger selv nå, han får hver eneste sang til å være sann, uansett hvor selvopplevde tekstene måtte være. Men akkurat denne har vi grunn til å tro kommer rett fra minnebanken: «Vi traff hverandre igjen/i noen sekunder en gang/du sa faen Erlend/nå er du langt fra Vennesla/Du hadde ikke trengt å dra så langt som du kunne».

Fra Vennesla til toppen av norsk rock