Rød mølle i mange farger

Jeg husker det som en skjellsettende opplevelse da jeg så Baz Luhrmanns filmmusikal «Moulin Rouge!» på en norsk kino høsten 2001. Om fortellingen ikke var ny (den er blant annet inspirert av både operaen «La Boheme» og Alexandre Dumas’ roman «Kameliadamen»), så var formen og estetikken noe helt annet enn jeg hadde opplevd på et kinolerret. Filmmusikalen er en såkalt jukebox-musikal med sang og musikk hentet fra populærmusikkens verden. Her finner vi kjente låter som «Your Song», «Lady Marmalade» og «Nature Boy». Med en slående scenografi og store stjerner som Nicole Kidman og Ewan McGregor i hovedrollene, er det ikke underlig at den slo an hos både kritikere og publikum. Filmen ble nominert til hele åtte Oscar-statuetter.

I 2018 kom scenemusikalen basert på filmen, og nå settes den opp i Storsalen på Chateau Neuf med våre egne stjerner Heidi Ruud Ellingsen som kurtisanen Satine og Sondre Lerche som hennes store og umulige kjærlighet Christian.

Kort fortalt er «Moulin Rouge!» en ulykkelig kjærlighetshistorie – og det med utropstegn. Vi er i Paris omkring forrige århundreskifte. Den unge forfatteren Christian oppsøker miljøet rundt kabaretscenen Moulin Rouge i Paris. Her får han jobbe med en ny forestilling sammen med kunstneren Toulouse-Lautrec (Jan Martin Johnsen), og han blir introdusert for kabaretartisten Satine, som han forelsker seg i. Etter at noen misforståelser fører dem nærmere hverandre, utvikler romantikken seg.