«Rød høst» og ryggen mot publikum

Grusomhetens Teater har de senere årene spilt både klassikere som «Hvem er redd for Virginia Woolf», og biografiske drama som Jens Bjørneboes «Røde Emma», tett opp mot det konvensjonelle teateret. I «Rød høst» derimot, er Grusomhetens Teaters tilbake i den kroppslig fysiske og kunstnerisk metafysiske tilnærmingen til en tekst eller et tema, i dette tilfellet ført tett opp mot eventyrenes folkloristiske forestillinger om trolldom og overtro i pakt med naturen og døden.

Målet er å «nå følelser i det kollektivt ubevisste», som teateret selv skriver i forbindelse med «Rød høst», hvor det med Ragnhild Jølsen som utgangspunkt handler om hvordan kvinner har bukket under for politiske og sosiale omstendigheter, og hvor det trekkes paralleller til «Taliban, abortlover i USA», igjen ifølge teateret. Ikke dermed sagt at dette er lett å få øye på i selve forestillingen. Den framstår som lukket, hemmelig og med en ignoranse for publikum som er påfallende selv til Grusomhetens Teater å være.

Bjørneboe om Jølsen