Rocken på sitt mest levende

Noen kan kanskje ha innvendinger mot å utrope Thin Lizzy til tidenes beste irske rockeband. Men hvem skulle det ellers være? Når vi nå igjen blir minnet om deres konsertopptak «Live And Dangerous», spilt inn i 1976, gitt ut i 1978, er det lett å la seg rive med av sangeren og bassisten Phil Lynott og gjengen hans i gnistrende lyn-og-torden-form, på toppen av sin karriere.

Phil Lynott vokste opp som en mørkhudet gutt i et for det meste hvitt Irland. Han var en stolt patriot, og beundrer av Irlands tradisjoner. I tittellåten på albumet «Black Rose» (som for ordens skyld er skrevet på gallisk, «Roisin dubh») flettet han inn de folkelige favorittene «Shenandoah», «Will You Go Lassie Go» og «Danny Boy». Han hyllet også hele landets kulturhistorie, fra den mytologiske helteskikkelsen Cuchulainn til fotballspilleren George Best, diktere som James Joyce, Oscar Wilde, Brendan Behan, George Bernard Shaw, og selvfølgelig Van The Man. Han har siden tatt plass blant alle disse selv. En statue av Phil Lynott er i dag sentralt plassert ved Dublins største handlegate, Grafton Street.

Thin Lizzy hadde gitt ut to album før de slo igjennom med en oppspritet utgave av folkesangen «Whiskey In The Jar» i 1973. Den begynte med en lengtende sologitar fra Eric Bell, og fortsatte med den uimotståelige lyden av hele gruppa, en herlig miks av elektriske og akustiske gitarer, og Phil Lynotts grove røst som passet så godt til denne gamle røverhistorien. Selv om The Dubliners hadde spilt den inn fem år før er det nok Thin Lizzy som har æren for å ha gjort «Whiskey in The Jar» til allemannseie verden over. Selv var de imidlertid ikke komfortable med å slå gjennom med en sang som ikke var representativ for resten av deres arbeid.