Rickie Lee Jones - til Kongsberg med jazz

«Men er det jazz» spørres det ofte om mange gamle favoritter som kommer på jazzfestivaler. Rickie Lee Jones har ryggen fri. Hun har nettopp gitt ut albumet «Pieces Of Treasure», der hun tolker gamle favoritter fra den store amerikanske sangboka. Dette er ikke noe hun har plutselig fått sansen for. Allerede på minialbumet «At Her Volcano» i 1983 tok hun for seg standardlåtene «Lush Life» og «My Funny Valentine». I 1989 ble hun Grammy-nominert for beste jazzsang for sin tolkning av «Autumn Leaves» (fra et album med Rob Wasserman), og i 1990 vant hun den samme prisen for duetten med Dr. John i «Makin’ Whoopee».

På det nye «Pieces Of Treasure» – med den dekkende undertittelen «The Dutchess Of Coolsville» er det sanger som «One For My Baby», «There Will Never Be Another You» og «They Can’t Take That Away From Me» vi får høre igjen. Albumet er spilt inn med Diana Kralls mangeårige gitarist Russell Malone, med Rob Mounsey (piano), David Wong (bass) og Mark McLean (trommer). På åpningslåten «Just In Time» hører vi luftig vibrafon av Mike Manieri i tillegg. Og så er det produsert av Russ Titelman, som sto bak hennes første utgivelser. Man kan alltids diskutere hvor mange innspillinger vi trenger av disse sangene, men så lenge Rickie Lee Jones ikke hadde gjort dem med den flotte stemmen sin er det mange som ikke var fornøyde. Det har de grunn til å være nå.

Før hun begynte å gi ut plater på slutten av 70-tallet var Rickie Lee Jones kjæreste med Tom Waits. De to satte nattelivet på ende i Los Angeles, hang rundt klubben The Troubadour der deres felles venn Chuck E. Weiss jobbet, og skrev sanger om livet og sånn. Tom Waits kom først på plate, men til å begynne med var det Rickie Lee Jones som ble populær. Ikke så rent lite populær heller.