Rekordoppslutning for «Makta» på NRK

Etter en litt forsiktig start har seertallene for «Makta» satt fart og har retning i rekorder satt av storsuksessen «Exit». Seriepremieren søndag 29. oktober hadde 450.000 seere på nett og lineær-TV. I løpet av drøyt halvannen uke har seertallene på seriepremieren økt til 761.000. Ifølge NRKs tallknusere er det bare nettopp storsuksessen «Exit» som har gått bedre enn «Makta» ved halvgått løp.

Ny braksuksess for NRK

De tre første episodene av serien som har fått sekser på terningen i Dagsavisen, og vakt sjeldent unison høy jubel fra anmelderne, har så langt et snitt på drøyt 655.000 seere. Den tredje episoden er også sett av godt over en halv million på bare tre dager. Dette er avsnittet som skildrer Ap-ledelsens valgkamptog ved kommunevalget i 1979, en reise som endte i et famøst fylleslag om bord. Fram til onsdag var episode tre sett av 548.000, drøyt 220.000 av dem i NRKs nettspiller.

Med et snitt på over 650.000 seere er TV-sjef Arne Helsingen i NRK spent på hvor oppslutningen om «Makta» til sist vil ende, med tre episoder igjen på denne sida av nyttår.

– Jeg er strålende fornøyd med tallene hittil. Dette er veldig gode tall, og et veldig bra gjennomsnitt på tre episoder med tanke at den siste har vært ute i såpass kort tid. Dette borger nok for at det blir veldig bra totale seertall på serien når den er ferdig, sier Helsingen. Han er ikke overrasket over verken mottakelsen eller oppmerksomheten som har fått.

– Jeg visste at den er en veldig god, men det er alltid spennende å se hvordan publikum mottar en serie, selv etter helt fantastiske anmeldelser. Ut fra tallene ser det ut til at publikum følger opp de gode anmeldelsene, sier Helsingen, TV-sjef i NRK i mer enn ti år og perioden der NRK har satset stort på både egenprodusert og innkjøpt norsk drama.

Sjeldent mye blest og engasjement om «Makta»

– NRK har hatt en rekke dramatitler opp gjennom årene som har blitt store og mye omtalt, men det hører med til sjeldenhetene at det blir så mye blest rundt tematikk og en serie som det har blitt med «Makta» til nå. Alle serier som forteller om hendelser fra en annen tid skaper engasjement, men det er ikke i nærheten av det engasjementet vi ser nå, sier Helsingen.

– Selve tittelen på serien sier mye om det som behandles her. Og serien skaper debatt om det skjedde den gangen, samtidig som den trekker tråder helt fram til vår tid. Det gjør den til en veldig aktuell serie, sier TV-sjefen i NRK.

Etter at søndagens episode om Aps fylleslag på skinner ble seriens framstilling av virkelighetens Ap-ledere kritisert av Thorbjørn Jagland, en partiveteran som selv står oppført på rollelista i «Makta». Han synes serien framstiller Odvar Nordli som en bygdetulling, skrev eks-partilederen på sin Facebook-side.

Serien har fått både ros og ris for fortellergrepene som er valgt, for framstillingen av Reiulf Steen og andre Ap-politikere og av historiske hendelser. Serieskapernes grep er blant annet forsvart av skuespiller Anders Baasmo, som spiller Odvar Nordli, og den lett satiriske og humoristiske serien kommer også med beskjeden om at dette er en historie er basert på «sannhet, løgn og dårlig hukommelse».

Gro Harlem Brundtland uttalte til NRKs Lørdagsrevyen at hun synes serien var ganske bra, at hun kjenner seg igjen og synes skuespiller Kathrine Thorborg Johansen var god i rollen som henne anno 1970-tallet.

Første del av «Makta» består av seks episoder og skildrer Gro Harlem Brundtlands vei til makta i Ap og statsministerposten i årene 1974 til 1981. Del to av serien kommer på NRK i januar, og skal i sin helhet handle om Gro og Ap i året 1981.

Reidar Spigseth

Journalist