Kultur

– Regjeringen må styrke kulturskolen økonomisk

Statsrådene Guri Melby og Abid Rajas felles melding om barne- og ungdomskultur er klar. Nå krysses det fingre for at de kommer med et skikkelig løft for landets kulturskoler.

To av tre i Venstres ledertrio har slått seg sammen om en stortingsmelding: Kunnskapsminister og Venstre-leder Guri Melby og kulturminister Abid Raja.
Publisert Sist oppdatert

– Regjeringen må styrke kulturskolen økonomisk. Vi foreslår et nasjonalt fond kommunene kan søke på, sier Morten Christiansen, som er direktør i Norsk kulturskoleråd. Han venter i spenning på at en norsk regjering for første gang skal legge fram en egen stortingsmelding for barne- og ungdomskultur. Det skjer fredag, og det er Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet som har samarbeidet om meldingen. Et sentralt tema blir hva som skal skje videre med landets kulturskoler, og skjevhetene som i dag finnes der.

Vi foreslår et nasjonalt fond kommunene kan søke på.

Morten Christiansen, direktør i Norsk kulturskoleråd

Arvet melding

I august 2018 sto daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) og daværende kulturminister Trine Skei Grande (V) sammen fram i Dagsavisen under tittelen «Kultur + skole = sant», og erklærte at deres mål var å levere en felles stortingsmelding om barne- og ungdomskultur til Stortinget innen høsten 2020. Først nå, et stykke ut på våren 2021, legges meldingen fram av deres to arvtakere, kunnskapsminister Guri Melby og kulturminister Abid Raja (begge V). Det var Grande og Sanner som bestemte seg for at de ville ta med kulturskolen i samme slengen, når de først skulle lage en stortingsmelding om barne- og ungdomskultur. Opprinnelig bestilte Stortinget en egen stortingsmelding om kulturskolen, som sørger for undervisning og aktiviteter for barn og unge innen musikk, teater, dans og visuell kunst over hele landet.

Saken fortsetter under videoen

Ikke likt for alle

Men kulturskoletilbudet er ikke bra nok og ikke likt for alle, mente Stortingets flertall. Blant de mange forskningsrapportene og innspillene som har kommet inn i forbindelse med arbeidet med stortingsmeldingen, viser en rapport fra NTNU og Telemarksforskning at bare rundt 13 prosent av barn i grunnskolealder går på kulturskole. Den viser også at det er store lokale variasjoner i både størrelse, organisering, økonomi, antall tilbud, og antall barn som deltar. Norsk kulturskoleråd, som er en interesse- og utviklingsorganisasjon for kommunene som kulturskoleeiere, har særlig to «bestillinger» til den nye stortingsmeldingen: At kulturskolen fortsatt skal ligge under opplæringsloven, og at økonomien må styrkes.

– Vi har veldig store forhåpninger til denne meldingen. Det er for det første viktig at kulturskolen blir gjort enda mer tydelig i opplæringsloven. For halvannet år siden kom det i forslag til ny opplæringslov at man ville flytte kulturskolen ut. Vi hadde et ganske tydelig høringsinnspill på dette, sier Christiansen til Dagsavisen.

Norsk kulturskoleråd har også i sitt innspill til meldingen foreslått det bør opprettes et nasjonalt fond der landets kommuner kan søke om midler til prosjekter i kulturskolen.

– Regjeringen har i utgangspunktet sagt at de skal styrke kulturskolen i denne meldingen, og da forventer vi at de gjør det. Men meldingen må også følges opp med et økonomisk handlingsrom. Vi har i vårt innspill løftet økonomi inn. Kommunene må få økonomi til å drive kulturskole, men vi ønsker oss at dette også følges opp med statlige midler som skal være spesifikke for kulturskolen, sier Christiansen, som altså tar til orde for et nasjonalt fond.

– Vi kan kalle det «utviklingsmidler» eller «insentivmidler», som kan gi en boost til spesielle kulturprosjekter rundt om i landet. Disse prosjektmidlene kan gjøre kommunene i stand til å styrke sin egen kulturskole, sier han.









Powered by Labrador CMS