Reddet av «Bølgen» og barnefilm

– Dette er en stor utfordring i bransjen som mange klør seg i hodet over, sier Sveinung Golimo, konsulent for spillefilmer ved Norsk filminstitutt.

Ferske tall Dagsavisen har fått fra Film & Kino viser nemlig at norsk film har trukket 1,77 millioner besøkende hittil i år. Men det er hovedsakelig takket være suksessfilmen «Bølgen» som med sine 820.589 besøkende, står for 46 prosent av besøket.

• Og ser man på de fire mest sette filmene, så står de for 80 prosent av besøket til totalt 30 filmer.
• Tar man vekk disse fire filmene, står resten av filmene igjen med et besøk på rundt 300.000.

Dagsavisens anmeldelse av «Bølgen»: Rasende og god katastrofefilm

Liten Cannes-effekt

Golimo jobber til daglig med å vurdere søknader om produksjonsstøtte til nye norske filmer, og gleder seg over et svært høyt besøkstall på filmene «Bølgen», «Karsten og Petra på safari», «Doktor Proktors tidsbadekar» og «Knutsen og Ludvigsen og den fæle Rasputin». Men hva skjedde egentlig med Norges Cannes-håp, Joacim Triers «Louder Than Bombs»?

Filmen, som hadde norsk premiere 2. oktober, og som fikk mye oppmerksomhet da den ble vist i den prestisjetunge filmfestivalen i Cannes, har kun trukket 18.909 publikummere. Trier-filmen føyer seg dermed inn blant rekken av norske filmer som kun når et publikum på mellom 5.000 og 20.000.

Her finner vi også Anne Sewitskys film «De nærmeste», som tross mye forhåndsomtale i pressen, endte på et besøk på 8.911, og ungdomsfilmen «Dryads- Girls don’t cry», som kun trakk 6.574.

Følg Dagsavisen påFacebook ogTwitter!

– Høyere forventninger

– Forventningene til «Louder Than Bombs» var nok høyere, selv om man er innforstått med at filmen først og fremst er drevet fram av kunstneriske ambisjoner, noe den også har fått oppmerksomhet for. Men det er en utfordring å finansiere disse filmene i markedet, når publikum ikke er til stede på kino, det er mindre innkjøp fra TV og DVD-salget går nedover. Den offentlige kapitalen skal fortsatt dyrke disse kvalitetsfilmene, men den kan ikke fylle hullet i markedet, sier Golimo.

I går skrev Dagsavisen om Film & Kinos undersøkelse, som viser at på tross av stor økning i strømming av film, så holder kinoen stand blant folket. Golimo mener imidlertid endringene i markedet særlig går utover de litt mindre filmene på kino.

– Markedet endrer seg mye fordi folk har et bedre filmtilbud hjemme, og de velger å se de store eventfilmene på kino, sier han. Konsekvensen av det er at produsentene for de mindre filmene og de såkalte «mellomfilmene», vil tjene mindre.

– Det bekymrer oss at vi risikerer at selskaper ikke lenger har råd til å satse på disse filmene, sier Golimo.

LES OGSÅ: Åtte av ti filmkroner til Oslo-området

Bekymring i bransjen

Golimo forteller at dette diskuteres i bransjen.

– Vi får fortsatt inn mange spennende prosjekter, men jeg snakker med produsenter som helt klart er bekymret. Mange velger også å satse på større filmer med større budsjetter. Utfordringen med det er at de samlede midlene til spillefilm ikke gir rom for mange av disse storfilmene. Da vil vi få færre norske filmer, sier han.

– Betyr det mindre filmproduksjon i Norge?

– Jeg tror den sterke veksten i TV-dramaproduksjon gjør at vi ikke vil få nedgang i produksjonen. Men utfordringen er å kunne ta vare på de kunstneriske talentene som mister kontinuiteten, sier Golimo.

LES OGSÅ: Skal redde katastrofeår

Internasjonal trend

Christin Berg, programdirektør ved Nordisk Film Kino, mener utviklingen i det norske kinobesøket er en del av en større internasjonal trend.

-Dette blir mer og mer tydelig i det internasjonale markedet også. Neste år har vi estimert at 25 filmer vil stå for 80 prosent av markedet, noe som er ganske mye. Det er en økende tendens i resten av verden at den såkalte mellomfilmen forsvinner litt fra markedet, sier Berg.

I Norge er disse mellomfilmene blant dem som før kunne trekke mellom 30-80.000 publikummere, og kanskje også opp mot 100.000.

– De filmene som før trakk mellom 30 og 80.000 trekker nå mellom 10 og 20.000, sier hun.

Også Berg peker på endring i folks vaner som del av årsaken.

– TV-seriene, som har blitt ganske så trendy å få med seg, og som man gjerne ser mange episoder av på én dag, har nok tatt en del av publikummet til mellomfilmene, sier hun.

Berg er bekymret for hva det gjør med mangfoldet blant de norske filmene på kino.

– Det er bekymringsfullt for tilstanden til den kunstneriske filmen, når økonomien i norsk film, med nær bortfall av DVD-salg, gjør det vanskelig å investere i denne typen film, sier hun.

Berg mener imidlertid det fortsatt er et bredt mangfold av filmer på kino, når man ser på alle nasjonalitetene.

– Det importeres mye mer film enn for bare få år siden, spesielt av den kunstneriske uavhengige filmen, og norske filmer får virkelig brynt seg på hard konkurranse. Så må det også være lov å si at det kanskje ikke er alle norske filmer som er helt vellykket. Vi setter opp nesten alt på kino, og det er ganske unikt, sier hun.