Radikalt annerledes i Stavanger

STAVANGER (Dagsavisen): Spørsmålet om presentasjon er veldig aktuelt nå for tiden, når flere museer satser på nymonteringer av samlingene. Du bør ikke være skuggredd hvis du inviterer kunstneren Andreas Siqueland til å stille ut. Jeg husker godt utstillingen i Kristiansand kunsthall i 2021, der han hadde demontert veggene i huset han bodde i og flyttet dem inn i kunsthallens indre. Han hadde byttet ut byleilighet med gård på landet, på Hadeland, og der hadde han malt landskap og naturskildringer direkte på veggene. Han tok med seg seks rom til Kristiansand, og installasjonen han presenterte gjorde kunsthallen ugjenkjennelig.

Det samme kan du si om kunstmuseet i Stavanger. Heller ikke her er utstillingsrommene til å kjenne igjen etter at Andreas Siqueland (født 1973) har rykket inn. Museet har bedt ham gå i dialog med Halvdan Hafstens samling. Den Oslo-baserte forretningsmannen donerte den til det daværende Rogaland kunstmuseum i 1984. Hafsten (1905–1993) hadde ingen ting med Stavanger å gjøre, men han donerte samlingen fordi museet var det eneste som sa seg villig til å gi samlingen en egen fløy. Dette ble en brekkstang for å få bygd den nye museumsbygningen i 1992.

Frem til 2020 var Hafsten-samlingen litt glemt i museets høyre fløy. Etter fem år i direktørstolen arrangerte Hanne Beate Ueland en utstilling som kastet nytt lys på samlingen og de åtte mannlige, norske kunstnerne som stod bak de 208 kunstverkene. De åtte er for øvrig Kai Fjell (1907-89), Harald Dal (1902-72), Erling Enger (1899-1990), Thorbjørn Lie-Jørgensen (1900-61), Ragnar Kraugerud (1909-87), Arne Ekeland (1908-94), Reidar Aulie (1904-77) og Alexander Schultz (1901-81).