Provokatøren Jarl Wåge fra tweets til dikt

Skribent Jarl Wåge skriver fast kronikker som publiseres i RA og andre aviser. Han skriver ofte om tema som provoserer.

– Jeg er ikke veldig populær i høyreradikale miljøer. Jeg får ofte så hatten passer. Mange vil idiotforklare meg. Men det er også mye ros å hente. Det er forskjell på Facebook- og Twitter-brukere. Det er mest ros på Twitter, mest sinne på Facebook, sier Stavanger-bosatte Wåge til RA.

Wåge er over gjennomsnittet bruker at Twitter, hvor han har over 15.000 følgere. Her kaster han seg ut i mange ulike debatter.

– Stilen min provoserer mange, men jeg skriver ikke for å provosere. Jeg bruker mye ironi og humor. Jeg er blir kalt blodrød kommunist, men jeg er verken blodrød eller kommunist. Radikal er jeg sikkert på mange måter. Jeg skriver masse om Frp, høyreekstremisme, rasisme, homofili og politiet. Jeg er en slags politisk kommentator – på ikke-høyresiden politisk, forteller Wåge.

Første diktbok

Nå kommer den samfunnsengasjerte pensjonisten med egen diktsamling, «Lappeteppe», som publiseres i midten av november.

Diktsamlingen er nok ikke like provoserende som kronikkene. Diktene er ikke politiske. De handler om livet, forteller Wåge.

«Lappeteppe» er egentlig en passende tittel på diktsamlingen, mener Wåge selv.

– Folk spør meg om diktene har en rød tråd, men det er det altså ikke, sier han og ler.

«Lappeteppe» inneholder 62 dikt og 14 bilder.

– Diktene er ganske korte. Grunnen til det er at inspirasjonen til å skrive dikt kom på Twitter, hvor man nå kan skrive 280 tegn. Jeg var med i diktkonkurranser som merkes med #nynov. Dette inspirerte meg masse, forklarer Wåge.

Tar form på gåturer

Diktene tar ofte form mens han går.

– Jeg kan «få» en setning, eller en kommentar, så former det seg i hodet. Det er samme som når jeg skriver kronikker. Ofte tenker jeg den ferdig i hodet – mens jeg går – og så går jeg hjem og skriver ut.

Wåge har alltid skrevet. Som tidligere språk- og historielærer, er ikke det akkurat unaturlig. Wåge jobbet mange år i Stavanger – på Kristianslyst og den nå nedlagte franske skolen, i tillegg til jobber på Østlandet.

Sitt første dikt skrev Wåge på 1970-tallet. Men så skulle det flere tiår før han skrev dikt igjen.

– Jeg fikk diktet på trykk i Dagbladet, og ble betalt 350 kroner. Jeg struttet av selvtillit og trodde at nå var jeg dikter. Mange dikt ble skrevet. De ble sendt rundt til ulike forlag, men jeg ble avvist. Diktingen ble lagt på hylla.

Nå føler han seg klar igjen.

– Skrivegleden har alltid vært der, men det var da jeg ble pensjonist – og tiden kunne brukes på egne tekster i stedet for å rette prøver – at det virkelig tok av.

Wåge er allerede smått i gang med enda en diktbok.

– Kanskje er den mer provoserende og mer politisk enn «Lappeteppe». Vi får se, sier Jarl Wåge og humrer.