Prinsesse på flukt

Ikke alle prinsesser greier å tilpasse seg de forventningene som ligger i tradisjonene, heller ikke i eventyrene. Tidspunktet kunne knapt vært bedre for urpremieren på «Jakten på Prinsessa», en historie om en selvstendig prinsesse som går sine egne veier, uten at det gjøres noe poeng ut av virkelighetens paralleller verken i stykket eller fra teaterets side.

Dette er en familiemusikal på barnas premisser, og for en gangs skyld tas det ikke særlig hensyn til at foreldrene skal få «sitt» med poenger som går over hodet på målgruppa den er ment for. Unntatt et og annet sleivspark er dette i all hovedsak slapstickhumor for barn inkludert kroppsvæsker og andre banale ting som går rett hjem. Tenk filmer som «Shrek», eller Mads Bones-oppsetninger for scenen som «Robin Hood – Rai rai i Sherwoodskogen» – for barn.

Prinsessa blir vår kloke og søkende følgesvenn inn i eventyret, og står i kontrast til pappa Kongen, som er en formanende tradisjonalist som vil gifte bort datteren til Prinsen hun aldri har møtt – en selvopptatt jåle som i egne øyne er både «makeløs» og «et ekte mesterverk».