Prinsen av Øya

Årets mest filosofiske konsert kan man kalle Marsteins opptreden på Øyas første dag. Ikke mange kommer unna med å lese et lengre avsnitt fra «Emile – eller om oppdragelse» av 1700-tallsfilosofen Jean-Jacques Rousseau på en feststemt musikkfestival, men her føltes det faktisk nesten naturlig. Med tanke på at store deler av publikum minnet mest om Miniøya, var det dessuten kanskje passende å sitere fra en avhandling om barneoppdragelse og frihet.

Med soloplaten «Medici Marstein» har Jo Almaas Marstein fra Undergrunn skapt en karriere for seg ved siden av det som nå er en av Norges største grupper uavhengig av sjanger. Undergrunn har i sommer turnert andre festivaler med sitt nye «Egoland»-album som utgangspunkt, og de spilte en forrykende konsert på Øya i fjor på den samme scenen som Marstein spilte på i år. Men under torsdagens solokonsert på Øya er det som ventet ingen Michelin-stjerner eller noen UG-klikk på repertoaret. Snarere er det en god miks av låtene fra «Medici Marstein» og nye låter og kommende soloprosjekter fra artisten som passer på å fortelle at han er vokst opp «like oppi her».

Det er her Jean-Jacques Rousseau kommer inn. I en sofa bak på scenen med pyroflammene slikkende ved føttene leser han fra Rousseaus verk som et frampek på et nytt prosjekt som han er i gang med. Fra italiensk renessanse til fransk opplysningstid, med andre ord. Pretensiøst, selvfølgelig, men han kommer imponerende nok unna med det.