PJ Harvey tilbake til Norge: Det begynte på Valle Hovin for 30 år siden

«PJ Harvey tilhører sikkert rockens framtid», konkluderte jeg etter hennes opptreden den sommerdagen på Valle Hovin, der hun spilte i fullt dagslys som oppvarming for U2. Dette beviser hun selv med to for lengst utsolgte konserter på Sentrum Scene i neste uke. Hun kunne godt fylt større steder, men vi skal være glade for hver gang vi får se etablerte artister i mindre format. PJ Harvey har for lengst spilt i Operaen, Oslo Spektrum og toppet plakaten på Øyafestivalen. Neste sommer kommer hun også tilbake til Øya, og spiller også på Bergenfest på forsommeren.

Vi var ikke helt uforberedt på den store opplevelsen på Valle Hovin i 1993. «Dystert og deilig» i sto det i overskriften til anmeldelsen av det første albumet i Arbeiderbladet året før: ««Dry» er like upolert i de dempede akustiske partiene som i de nærmest krakilske utblåsningene. Melodiene står likevel forbausende sterkt, og denne musikkens nærvær er umulig å ignorere», skrev anmelderen Asbjørn Bakke, som trakk paralleller til Patti Smith og Nick Cave. Oppfølgeren «Rid Of Me» fikk like god mottagelse: «PJ Harvey bryter mot store indre krefter, og synger om kjærlighet, sex, sjalusi og hat med skremmende stor lidenskap.»

Til å begynne med ble PJ Harvey presentert som et gruppenavn, med Polly Jean Harvey som forgrunnsfigur, med Rob Ellis på trommer og Ian Oliver på bass. Det kan hende vi var mer spente på dem enn på hovedattraksjonene U2 denne dagen på Valle Hovin. En sånn konsert som kan karakteriseres som mørke midt på dagen. Som jeg skrev i Arbeiderbladet dagen etter: