Pat Metheny øste av melodisk overskudd

Det starter lavmælt når gitarist Pat Metheny entrer et utsolgt Oslo Konserthus, til åpningen av Oslo Jazzfestival. Han sitter alene på scenen, med sin spesialbygde 42-strengers Pikasso-gitar. Det skal bli starten på en mer enn to timers lang høytidsstund med en av jazzens største stjerner.

Helt siden han dukket opp i Gary Burtons band på midten av 70-tallet og kort tid senere debuterte med albumet «Bright Size Life», med Jaco Pastorius på bass og Bob Moses på trommer, har Metheny vist en enestående evne til å fornye seg. Han har gått fra Pat Metheny Groups fusion i et øyeblikk, til hardtslående frijazz med Ornette Coleman i det neste, på albumet «Song X», et av høydepunktene i den rike Metheny-katalogen. Hele veien med den unike stilen som gjør Metheny så gjenkjennelig. I Oslo Konserthus står hele denne bredden på menyen.

Det tar bare noen minutter før Metheny bytter ut Pikasso-gitaren med sin halvakustiske Ibanez, i det første av en rekke gitarbytter, som bidrar til å gjøre dette til en oppsiktsvekkende variert konsert. Om vi ikke har snublet i tellingen, snakker vi seks ulike gitarer det byttes mellom denne kvelden. Den amerikanske trommeslageren Joe Dyson og den polske bassisten Darek Olszkiewicz entrer scenen under det første gitarbyttet og skal bli der til Metheny mer enn to timer senere klappes fram til et andre ekstranummer. Trioen er et nytt samarbeid, men Metheny har jobbet med begge de to andre musikerne tidligere. Dyson var nylig på turne med Metheny og pianist James Francies, Olszkiewicz var på sin side med på Methenys fine samarbeid med den polske vokalisten Anna Maria Jopek.