På kanten av et mørkt hull

Hvordan overleve i et samfunn der det du ikke sier kan være like farlig som det du sier? Den tynne lille romanen med den underlige tittelen er både en typisk Lars Saabye Christensen, og et overraskende litterært innslag med politisk brodd. Ordet Omagiu henspiller på en gammel seremoni fra føydaltiden der det forpliktende forholdet mellom vasall og herre ble stadfestet. I romanen er handlingen lagt til Nicolae Ceausescus diktatur i Romania. Han styrte landet med jernhånd i nesten 20 år, fra 1965 til 1989, da han sammen med kona Elena ble henrettet etter en summarisk rettssak.

I boka er ingen navn på personer eller byer brukt, men det overdådige «Folkets Palass», i størrelse bare overgått av Pentagon i USA, spiller en sentral rolle i fortellingen. Ion Pauker er romanens hovedkarakter. Han er glassmesterens sønn, født i det siste krigsåret. En sønn som ikke utmerket seg på noen spesiell måte, egentlig bare ved sin stahet, ifølge fortelleren i boka. Men han er ambisiøs, han vil være på lag med den nye tiden.

Og den nye tiden, ja, den kom så stille at ingen la merke til at den kom. «Men hvis man la øret helt inntil og lyttet nøye, var det snakk om forfremmelser eller død». Men hvor mange lytter så nøye, når Kapteinen med den høye svarte pelshatten snakker om å løfte den storslagne nasjonen inn i en evig framtid.