Oslokrim med nerve

Drosjedrap i Oslo, skattesvindel i forretningslivet, kjærlighet, sjalusi og dramatiske naboforhold på Oppsal. Ordet påskeunderholdning vil kanskje ha en bismak i denne sammenhengen sett på bakgrunn av siste års skyte-episoder i hovedstaden. Men Sven Petter Næss må krediteres som en habil spenningsforfatter etter bare tre romaner. Han ble premiert med Rivertonprisen i 2020 for «Skjebnesteinen». Og vårens roman bidrar til å holde ham på pallen. Det er driv og spenning fra de første sidene. Et i overkant stort persongalleri å holde styr på, men mange av karakterene er i samme familie. Sånn sett er det rene mafiatilstander, men i en mer dempet utgave.

En gammel kjenning for lesere av Sven Petter Næss`romaner er førstebetjent Harinder Singh. Han er tilbake i Oslopolitiet etter en periode hos Kripos, der han falt i unåde. En dyktig politimann med advokatkjæreste, som likevel har noe å bevise. Hjemme har han datteren Savi, fra et tidligere ekteskap. En gammel, syk far har han også. Sven Petter Næss har sørget for å gi ham en rekke gode egenskaper, som tidvis dårlig samvittighet overfor familie og kjæreste, men også stor utholdenhet i jobben. Altså en ganske troverdig romankarakter for en poiltithriller. Innvendingen må være at han til tross for rekvisittene blir litt anonym.

Likevel, det er lite å bemerke når det gjelder spenningsnivået i «Passasjeren. Det er av beste klassiske merke. Sven Petter Næss utøver solid og velkjent thriller dramaturgi. En kortfattet prolog om et dramatisk dødsfall flere år tilbake i tid, er på plass som en slags aperitiff i romanen - før hovedhandlingen dras i gang.