O jul med din vrede

De fleste burde være enig i at «Die Hard» er en av filmhistoriens fremste julefilmklassikere, men vår mann Tommy Wirkola gir oss endelig svaret på spørsmålet: «Hva om selveste Julenissen var hovedpersonen i en blodrød villmannsutgave av «Die Hard»?». Dette har sine likhetstrekk med «Fatman», der Mel Gibson spilte en alkoholisert, misantropisk julenisse med betydelige action-ferdigheter. I «Violent Night» gjør «Stranger Things»-sheriffen David Harbour mer eller mindre det samme; men konseptet er mer finskåret, humoren bredere, språkbruken røffere og voldsomhetene betydelig mer brutale. En sann juleglede for oss som er flasket opp på åttitalls-action; skapt av produksjonsselskapet til David Leitch (mannen bak blant annet «John Wick», «Deadpool 2» og «Bullet Train») og distribuert av Universal-studioet. Under den første halvtimen kan vi ledes til å tro at dette blir en mer konvensjonell film, der Wirkola må innrette seg etter forventningene til et stort filmstudio og jenke seg betraktelig.

Men ingen fare, «Violent Night» lever virkelig opp til tittelen. I likhet med fjorårets spinnville og norske splatter-komedie «I onde dager» går Wirkola lengre her enn de fleste vil være forberedt på, og bygger seg metodisk opp til flere frydefullt gørrete øyeblikk – mens Julenissen opparbeider seg en bodycount Jason Voorhees og Michael Myers ville ha misunt ham. Denne utgaven av nissen har virkelig mistet julestemningen; deprimert av all materialismen og bitter over de utakknemlige drittungene som stort sett bare vil ha penger eller dataspill (noe som er litt vittig, med tanke på at manuset er skrevet av radarparet bak «Sonic the Hedgehog»-filmene).

På julekvelden er Nissen travelt opptatt med å drikke seg sørpe full på en forsoffen pub i London, før han sjangler ut mot den magiske sleden, kaster opp i hodet på bartenderen og begir seg ut for å likegyldig dele ut gaver. Nissen er mest opptatt av å stjele drikkevarer i hjemmene han besøker, og på et tidspunkt ser vi ham tisse på Washington-monumentet fra sleden sin. Så alt i alt er det kanskje like greit at han planlegger å pensjonere seg etter denne julehelgen. I mellomtiden har Jason Lighstone (Alex Hassell) overtalt den fraseparerte kona Linda (Alex Louder) og datteren Trudy (Leah Brady) til å feire jul i familiegodset hos mamma Gertrude (Beverly D’Angelo, helt ugjenkjennelig fra sin tid i «Hjelp, det er juleferie!»). Denne søkkrike matriarken driver et Blackwater-aktig, privatmilitært storkonsern, og er omringet av tungt bevæpnede sikkerhetsvakter.

Vi får klare hint om Jason pønsker på en plan for å løsrive seg fra moren i løpet av julehelgen, i håp om å redde ekteskapet. Også på plass er den bakstreverske søsteren Alva (Edi Patterson, som spiller akkurat samme rolle her som hun gjør i HBO-serien «The Righteous Gemstones»), hennes spektakulært hjernedøde action-skuespiller-ektemann Morgan (Cam Gigandet) og deres ufyselige influenser-sønn Bertrude (Alexander Elliot).

Godset er dessuten infiltrert av et assortert utvalg av leiesoldater med julerelaterte kodenavn, under ledelse av slemmingen Mr. Scrooge (John Leguizamo). Han akter å bryte seg inn i Lightstone-godsets hyperteknologiske bankhvelv, som skjuler tre hundre millioner dollar stjålet fra et militært oppdrag i Irak. Mens Scrooge tar hele Lightstone-familien som gisler er Julenissen travelt opptatt med å raide barskapet, og spise opp de hjemmelagde pepperkakene Trudy har bakt til ham.

Nissen befinner seg plutselig fanget i godset sammen med skurkene, og i et spontant utslag av julestemning bestemmer han seg for å redde sjuåringen Trudy – siden hun er blant de få som har havnet på «snille barn»-listen i år. Noe han gjør med en bra blanding av stump vold og litt julemagi. Heldigvis har denne promillenissen en fortid som over 1100-år gammel vikingkriger-berserker, og bred erfaring når det gjelder å kveste fiender med slegge.

Tommy Wirkola leker seg lystig med åttitallets action-klisjeer her, og ser virkelig ut til å ha vrengt hjernen for å forsikre at han utnytter alle tenkelige måter å ekspedere skurker med julerelaterte redskaper. Noe som inkluderer (men langt fra begrenser seg til) våpen som blinkende juletrestjerne, skarpsugd sukkerstang, istapper, en julekrybbe-Jesus, nøtteknekker, juletrelys, snøfresere og kunstløpsskøyter. Alt iscenesatt med kyndig oppfinnsomhet av «John Wick»-stuntkoreografen Jonathan Eusebio.

Wirkola begrenser seg heller ikke til å bare gjøgle med «Die Hard», og har lirket inn referanser til en rekke andre filmer: inklusive en brutal hyllest til «Hjemme alene» (der fellene går ekstra hardt utover norske Andre Eriksen) og redskapsskur-massakren som i sin tid sørget for at Schwarzenegger-klassikeren «Commando» ble totalforbudt i Norge. Alt dette fungerer jevnt over mye bedre enn jeg var forberedt på, til stor del takket være en skikkelig entusiastisk sjarmoffensiv fra alltid severdige David Harbour. I likhet med Tommy Wirkolas tidligere filmer er neppe «Violent Night» noe for dem som rynker på nesen over litt blod i nisseskjegget.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen!