Ny bok fra Marte Michelet: Slår tilbake mot kritikerne

«Tilsvar. Svar på motboken til ‘Hva visste hjemmefronten’» blir tittelen på Marte Michelets omfattende tilsvar til kritikerne. Det gis ut som e-bok neste uke, forteller Gyldendal forlag. Det blir samtidig trykt opp fysisk bok, som foreligger ved månedsskiftet. Boka er på rundt 200 sider.

Michelets kommende tilsvar blir den dermed tredje bokutgivelsen i kjølvannet av hennes «Hva visste hjemmefronten? Holocaust i Norge: varslene, unnvikelsene, hemmeligholdet» (2018). Boka har ført til en av de mest omfattende historiedebattene i norsk offentlighet.

– Jeg er veldig fornøyd med at det blir utgitt som en bok. Jeg er sikker på at utgivelsen vil endre mye av debatten rundt min bok «Hva visste hjemmefronten?». Det har vært et tidkrevende, men også et inspirerende arbeid, sier Marte Michelet i en pressemelding.

Historikere hevdet faktafeil

Holocaustforskerne Elise Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen kom med sterk kritikk av Marte Michelet i motboka «Rapport frå ein gjennomgang av ‘Hva visste hjemmefronten», utgitt i slutten av oktober 2020. Her hevdet de tre historikerne at faktafeil og feiltolkning av kildemateriale i Michelets bok undergraver hennes hovedkonklusjoner: Hjemmefronten unnlot å handle på forhåndsvarsel om de norske jødedeportasjonene, og jødiske flyktninger ble presset for penger i den norske flyktningtransporten.

– Det var behov for å komme med et grundig tilsvar på kritikken som har blitt fremstilt av Berggren, Bruland og Tangestuen. Dette handler om hvordan vi skal forholde oss til sentrale spørsmål knyttet til vår historie, sier forlagssjef for sakprosa i Gyldendal, Reidar Mide Solberg, i en pressemelding.

Ved utgivelsen av «Rapport frå ein gjennomgang …» varslet Marte Michelet at hun ville komme med et detaljert tilsvar i tidsskriftet Prosa, medlemsbladet for Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening.

– Gjentatte ganger kommer de med fullstendig avsporende innvendinger som de presenterer som alvorlige feil. Det er ikke hold i anklagene de retter mot min bok, uttalte Michelet til Dagsavisen etter utgivelsen av «Rapport frå ein gjennomgang …».

Tilsvaret vokste i omfang, og nådde ved starten av juni et omfang på drøyt 130 dokumentsider. Det ble for omfattende å publisere for tidsskriftet Prosa, og dermed besluttet Gyldendal å utgi tilsvaret selv.

I tilsvaret går Michelet gjennom «Rapport frå ein gjennomgang …» kapittel for kapittel, i en lignende struktur. Hun går i rette med tolkninger fra Berggren/Bruland/Tangestuen og svarer detaljert svarer detaljert på det historikerne mener er feil i Michelets bok.

– Dette er på alle måter en uvanlig utgivelse, det er jo en ren respons på motboka. Vi har hatt et ønske om å følge tempoet i debatten i mediene, men samtidig har det vært viktig å være grundige. Dermed har formatet kommet litt underveis, og endt opp som en bok, forklarer forlagssjef for sakprosa Reidar Mide Solberg i en pressemelding.

Tidligere i år beklaget Michelet omtalen av enkelte personer i kapittelet om flyktningtjenesten Carl Fredriksens Transport, som hjalp en rekke flyktninger over grensen til Sverige høsten 1942. I sin tilsvarspamflett utdyper Michelet beklagelsen og nyanserer omtalen av Carl Fredriksens Transport, ifølge forlaget.

Etterkommere etter bl.a. motstandsfolk involvert i Carl Fredriksens Transport har varslet søksmål mot Michelet og Gyldendal, og har bedt forlaget trekke boka fra markedet.

«Hva vet historikerne?»

28. mai kom Espen Søbye med sin overraskende motbok «Hva vet historikerne? Om hjemmefronten og deportasjonen av jødene», som forsvarte Michelets hovedtese. Søbye kom samtidig med kritikk av noen av Michelets konklusjoner og metoder.

I «Hva visste historikerne» skriver Søbye bl. a at Berggren, Bruland og Tangestuen kommer med «bortforklaringer», at de er preget av et «naivt forhold til kilder», og at de «er besatt av å markere mest mulig uenighet med Marte Michelet». I boka kritiserer Søbye samtidig Marte Michelet for å overtolke arkivfunn og for å ha en for bastant stil.

Samtidig jobber Michelet med en ny utgave av «Hva visste hjemmefronten?», som ventes sent på høsten eller tidlig 2022. Den nye utgaven vil bli en selvstendig utgivelse med samme fundament som den opprinnelige, men vil være justert for påviste feil, og oppdatert med nye opplysninger, melder Gyldendal.

773 norske jøder ble deportert til tyske dødsleirer høsten 1942 og våren 1943. Bare 38 overlevde. Den tyske okkupasjonsmakten hadde registrert rundt 1500 jøder i Norge før deportasjonene.

I 2014 kom Marte Michelet med boka «Den største forbrytelsen», om deportasjonen av de norske jødene. Den ble filmatisert i 2020.

Bernt Erik Pedersen

Journalist