Norsk dronedrama angriper TV-høsten

Den norske våpenindustriens etiske dilemmaer, ulovlig bruk av kampdroner og kunstig intelligens på avveie. Den nye norske dramaserien «Ammo» er brått blitt enda mer aktuell en den i utgangspunktet var tenkt å være, noe som bare understreker at serien basert på en idé av skuespiller og medforfatter Nicolai Cleve Broch og serieskapermakter Ole Marius Araldsen («Maniac», «Ida tar ansvar»), er farlig virkelighetsnær og på alle vis knyttet til en gjenkjennelig samtid.

Som spenningsdrama tegner «Ammo» opp et scenario som skal få menneskelige omkostninger og ringvirkninger for flere enn dem som er direkte involvert. Hovedpersonen er Bjørn Urdal, en «wizkid» innen teknologibransjen, med en merittliste når det gjelder innovasjon og firmaer som er imponerende. Likevel er han en persona non grata i bransjen etter at han gapte over for mye og ble dømt i en korrupsjonsskandale med mye medieståhei rundt. Nå er han jobbsøkende, men oppdragsgiverne står ikke akkurat i kø. Gleden er derfor avmålt stor i den lille familien Urdal da han får tilbud om en toppjobb hos den norske våpenprodusenten AGR. Det er nesten for godt til å være sant når han utnevnes til direktør i et nyopprettet underselskap av AGR, hvor oppdraget i første rekke er å hale i havn salget av en splitter ny drone til franskmennene.

Bjørn er desperat, og litt for sent skjønner han at dronen er autonom og innehar AI-teknologi som ikke bare er et potensielt supervåpen, men også ulovlig ifølge både norsk og internasjonal lov. Franskmennene er på vikende front i Mali, der de kjemper mot opprørsstyrkene mens sentralt plassert bistandspersonell dras inn i en stygg kidnappingssak. De er også desperate.