Neil Young og verden i dag

«World Record» er et helt nytt album Neil Young har spilt inn med arbeidshestene i Crazy Horse – gruppa som til og fra har vært med ham i 53 år. Det er bare ett år siden deres forrige album, «Barn», som ble beskrevet på disse sidene som «hans beste på mange år». Jeg må være så ærlig som å innrømme at jeg likevel ikke har hørt på det siden. Likevel mottas alltid et nytt utspill fra hans side med en følelse av ærbødig høytidelighet og takknemlighet.

«World Record» handler ikke om en ny verdensrekord, men er mer en tilstandsrapport om verden i dag. Sangene er skrevet i løpet av det siste året, som en reaksjon på alle de dårlige nyhetene. Ikke som agitatorisk propaganda, men drømmer om bedre tider. Åpningen med «Love Earth» er sjarmerende banal i all sin enkelhet, en bønn om blå himmel, klart vann, ren luft, skiftende årstider, fugler og fisk. Elsk jorden, og den vil elske deg tilbake.

De akustiske innspillingene er svært slentrende. Ikke mange lager sanger med så from optimisme lenger, fri for ironi og kynisme, men jeg synes de som gjør det skal få lov å holde på. Som «Walking On The Road (To The Future»), med sitt omkved om «no more war, only love», eller «du er ikke alene»-budskapet i «This Old Planet». På den andre siden kommer «The World (Is In Trouble Now)» som en påminnelse om at sangene til Neil Young ofte blir mindre interessante jo mer eksplisitte de er. Sammen med den påfølgende «Break The Chain» får albumet et traust midtparti.