Natt på museet

TRONDHEIM (Dagsavisen): Seerne burde kanskje få en advarsel før sendingen: Ordentlig norsk popmusikk i beste sendetid. Folk er ikke vant til dette, og noen kan bli støtt. Men i kveld får vi se Morten Abel, Kari Bremnes og Stage Dolls bli innlemmet i Rockheims Hall Of Fame. Dette adelsgalleriet i norsk pop, som burde få et norsk navn når utstillingen av de foreløpig 29 utnevnte blir permanent på museet fra desember i år. På TV kommer vi til få se de tre nyutnevnte snakke om seg selv (forhåpentligvis sterkt nedkortet fra selve forestillingen), spille hver sin sang, og en rekke andre artister gjøre coverversjoner av glansnumrene deres. Rockheim er flinke til å gjøre disse seremoniene til god underholdning når de kommer i en litt redigert utgave.

Les også: Havnet på institusjon

For å være med i Hall of Fame må man ha minst 25 års fartstid i popmusikken. Da disse artistene begynte var det ingen som kunne forestille seg at det kunne gå an å holde på med sånt i 25 år. Jeg bodde i Trondheim da Stage Dolls gjorde sin første framstøt, Den første konserten jeg så med dem var i den såkalte Spisesalen på Studentersamfundet. Det var så få til stede at de kunne gitt opp der og da, og under seremonien forteller de historier fra tidlige turneer i Nord-Norge som bygger opp under inntrykket. Men de gjorde ære på trønderrockens evige motto, «ut å spæll», og her er de ennå.

Rockheim ligger ved Nidelvas utløp. Litt lenger oppe ved elva ligger Nidarøhallen, der både Morten Abel og Torstein Flakne var med i NM i Rock i 1980, i henholdsvis Catrix og The Kids. Sammen med Vazelina Bilopphøggers, som burde tas opp i dette gode selskapet så fort som mulig. Ingen av disse tre vant. Enda en påminnelse om at det ikke alltid er de raske vinnerne som har mest å gi, i det lange løpet som popmusikken er blitt. Men hei, her er vinneren av fjorårets stjernekamp, Adam Douglas, han synger Stage Dolls’ «Love Don’t Bother Me» så godt som noen, og får det til å høres ut som han også kan være med i 25 år til.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Etter seremonien i Olavshallen er det fest på Rockheim. Natt på museet altså, som også er tittelen på en filmserie om forhistoriske vesener som vekkes til live igjen. Her kommer de nyslåtte riddere av norsk rock, eller pop som mange kanskje vil si. I heisen på vei opp støtter jeg på en av norsk rocks største legender, Trond Graff, gitarist og låtskriver i The Pussycats. Allerede innlemmet i Hall Of Fame i år 2 av ordningen, med det burde vært det første som skjedde. Graff forteller meg at han spiller på Lillehammer med gruppa Powersection lørdag, mens årets seremoni går på TV-lufta, Dette altså 54 år etter gjennombruddet.

Morten Abel om utnevnelsen: – Dette er en utfordring

Man trenger ikke å gå på museum for å se norsk rocks historie i levende live. Kvelden før var jeg i et storveis 60-årslag. Gruppa Edge spilte «Fortrock» på noen korte sekunder, 80 for å være nøyaktig, akkurat det samme som da denne låten ble til for snart 40 år siden. På scenen sto sannelig Difference også, Tore Johannessen, Ivar Gafseth og Erling Mylius, og spilte «Tree Of Love», 51 år etter utgivelsen av singelen. En av de absolutt fineste sangene i norsk popmusikk, nå med munnspill i stedet for det tidstypiske orgelet på plateinnspillingen, men den trestemte, høystemte koringen er fortsatt på plass. Ingen kunne i sine villeste fantasier tro at alt dette skulle være med oss hele livet.

Morten Abel, Kari Bremnes og Stage Dolls blir veldig unge i forhold til dette. Selv om de er kommet på museum kan vi forhåpentligvis også høre dem igjen og igjen, i mange år ennå.