Nasjonalgalleriet-plan: En fallitterklæring

Debatten om hva vi skal bruke Nasjonalgalleriet til har rast i mange år. Mandag helte Statsbygg ny bensin på bålet med sin utredning der de foreslår å gi Nasjonalgalleriet til Kulturhistorisk museum. Stort verre kan det ikke bli for kunst- og kulturentusiastene, for dette skjer samtidig som Nasjonalmuseet «går i hi» før de åpner i nybygget på Vestbanen i 2020.

De kommende dagene vil vi bli vitne til en storm av reaksjoner på forslaget om at det ikke lenger skal vises kunst i Nasjonalgalleriet. Motkreftene er sterke, og de har jobbet utrettelig siden forslaget, og senere vedtaket om å flytte ut av Nasjonalgalleriet kom i 2008. Den gang var det øredøvende stille, og Aksjonsgruppen Redd Nasjonalgalleriet har lært. Nå lover de bråk, og gruppens talsmenn, Erik Collett og Fredrik Torp, har allerede vært aktivt til stede i diverse medier. Det har vært flere aksjoner opp gjennom årene, og torsdag 12. mai planlegger gruppen en stor protestaksjon med samling på trappen foran Nasjonalgalleriet.

Les også: Truer med å utsette flyttingen av Nasjonalmuseet

Statsbyggs forslag ble overlevert til kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) mandag. At det er han som nå har ansvaret for å vurdere forslaget og levere en innstilling til Stortinget er illevarslende. Han har ikke villet mene noen ting ennå. Men det er grunn til å frykte det verste. Han har allerede avslørt sin manglende musikalitet da han valgte å offentliggjøre beslutningen om å bygge minnestedet på Sørbråten midt under terroristens rettssak mot staten. Det er bare å håpe at statsråden konsulterer den som egentlig burde tatt beslutningen om regjeringens innstilling i denne saken, nemlig kulturminister Linda Hofstad Helleland (H).

Venstre-leder Trine Skei Grande er den politikeren som har reagert klart og tydelig i denne saken. Til Aftenposten i går spurte hun hvordan det er «mulig å bomme så totalt på hovedoppgaven? Jeg forutsetter at Regjeringen forholder seg til Stortingets vedtak om at Nasjonalgalleriet fortsatt skal brukes til billedkunst». Hun viser til vedtaket fra desember 2014 og sier: «Nasjonalgalleriet skal fortsatt være en del av Nasjonalmuseet. Det er en klar forutsetning. Det virker som Statsbygg ikke har klart å lese de to setningene, sier Skei Grande.» Også Fremskrittspartiets Ib Thomsen sier at de er klare på at Nasjonalgalleriet fortsatt skal brukes til billedkunst. Arbeiderpartiets Jan Bøhler sier «– Dette er et bomskudd».

Det virker som det er et klart politisk flertall for at Nasjonalgalleriet fortsatt skal brukes til billedkunst. Tidligere er bygget blitt lansert som hjem for et nasjonalt portrettgalleri, skåret over samme lest som National Portrait Gallery i London, ett av Storbritannias mest populære museer. Dette forslaget er lagt på is. Vi vet også at Slottet er på leting etter lokaler for å stille ut kongehusets store samling av kunst, gaver, vogner og andre gjenstander. Private kunstsamlinger som Stein Erik Hagens er også nevnt som mulige arvtakere for bygget.

Følg Dagsavisen påFacebook ogTwitter!

Det vil være en gedigen tabbe å la Nasjonalgalleriet forsvinne ut av kunstsfæren. Selv om Nasjonalmuseet med nybygget får tre ganger så stort areal for utstillinger som de har i dag, er det eneste sikre at også den bygningen én dag vil bli for liten. Det virker kanskje usannsynlig i dag, men det er en historisk nødvendighet at museer vokser ut av de lokalene de til enhver tid har. Ethvert museums oppgave er å samle og bevare, og da vil både magasiner og utstillingsarealer bli for små, på ett eller annet tidspunkt.

Forslaget fra Statsbygg kommer på et tidspunkt da det har vært mange reaksjoner på Nasjonalmuseets politikk for perioden frem til de åpner på Vestbanen i 2020. Allerede ved inngangen til april ble to etasjer stengt i Kunstindustrimuseet. Resten av museet stenges 16. oktober i år. Museet for samtidskunst stenges neste år, høsten 2017. I tre år vil Nasjonalmuseet vise utstillinger kun i Nasjonalgalleriet og Arkitekturmuseet (som vil bli værende i sin nåværende bygning). I stedet for å trappe opp for å skape blest og forventninger til det nye museet går Nasjonalmuseet i hi.

Stengingene kommer på toppen av et vedtak om å stoppe utlån av verk fra samlingene i den samme perioden. Dette er en usedvanlig stor grad av passivitet. Museet kunne både leid midlertidige lokaler – vi er mange som husker den grønne, oppblåsbare Kyss frosken-paviljongen med stor begeistring – og de kunne laget en utstilling med museets høydepunkter og sendt den ut på turné landet rundt. Utlandet kunne også fått en turnéutstilling. Men nei, på Nasjonalmuseet er det for komplisert å pakke ned og planlegge flyttingen.

Les også: Statsbygg anbefaler byuniversitet på Tullinløkka

Når Nasjonalmuseet flytter inn på Vestbanen i 2020 vil tre sentralt plasserte praktbygninger bli etterlatt tomme. De er ikke de eneste. Den kommunale organisasjonen Oslo Pilot har rettet søkelyset mot den manglende planleggingen når en lang rekke praktbygg de neste årene blir forlatt uten at det foreligger planer om hva man skal gjøre med dem. Det burde være en forutsetning for all offentlig flytting at det foreligger vedtatte planer for etterbruk når vedtaket om flytting blir gjort.

Blant alle bygningene som blir forlatt er Nasjonalgalleriet den mest symboltunge. Nå er tiden overmoden for å ta en beslutning om bygningens fremtidige skjebne. Det er mulig å tolke Nasjonalmuseets innspill til Statsbyggs rapport som en åpning for at museet fortsatt ønsker å bruke Nasjonalgalleriet. Formuleringene er ikke spesielt klare, men det er liten tvil om at museet ønsker at Nasjonalgalleriet fortsatt skal brukes til presentasjon av kunst. Nå er det opp til politikerne å bestemme seg. Det har de allerede gjort med vedtaket i Stortinget i desember 2014. Regjeringen bør nå legge all tvil til side og legge Statsbyggs rapport der den hører hjemme: I skuffen.