Når nettene blir lange

Selv i en tid de de siste filmene til Marvel har skuffet skikkelig, stiller «Madame Web» i en egen særklasse - og er omtrent på bunnivået sammen med konstant latterliggjorte «Morbius» (2022). Tilbake i 1998 sto tegneseriestudioet Marvel på randen av konkurs, og gjorde et desperat forsøk på å redde selskapet ved å tilby Sony filmrettighetene til hele superhelt-universet deres for 25 millioner dollar. I et utslag av den typen forretningsteft som har kjennetegnet studioet avviste Sony dette tilbudet, og valgte isteden å betale ti millioner for rettighetene til Spider-Man. En avgjørelse som vil gjenstå som en av de mest spektakulære feilvurderingene i moderne, amerikansk filmhistorie. Men med på kjøpet fikk de alle figurene som i årenes løp har hadde dukket opp i tegneseriene om Spider-Man, og etter at Marvel skapte sitt eget filmatiske univers har Sony prøvd å melke denne investeringen til siste dråpe. Stort sett ved å bygge filmer rundt skurker og obskure bifigurer fint få bryr seg om.

Den siste i rekken er «Madame Web», som i tegneseriene er en blind, lammet, aldrende mutant med telepatiske krefter. Så en perfekt rolle for Dakota Johnson, da. I denne fritolkningen er hun Cassie Webb, en sosialt utilpass akuttlege i New York anno 2003, som suser rundt i en ambulanse sammen med arbeidspartneren Ben Parker (Adam Scott). Ja, han som senere blir Spider-Mans onkel Ben – men det spiller absolutt ingen rolle her.

Les også: Sånn ser du Marvel-filmene i riktig rekkefølge