Når country blir soul - eller omvendt

Beyoncés nye singel «Texas Hold ‘Em» har blitt en formidabel verdenshit på to uker, også i territorier som ikke så reklamefilmen for den nye sangen under Superbowl-finalen. En livlig countrylåt oppkalt etter en lokal pokervri, drevet framover av banjoen til rootsartisten Rhiannon Giddens. Selv om det er gått inflasjon i begrepet historisk er denne kvalifisert: Hjemme i USA er Beyoncé ikke bare nr. 1 på poplista Billboard 100, men også nr. 1 på countrylista, som første svarte kvinne i historien.

Den rendyrkede countrymusikken har hatt forsvinnende få svarte utøvere opp gjennom historien. Den mest kjente av dem var Charley Pride, en stor stjerne på 60- og 70-tallet. Han var nominert til Grammy-prisen for beste mannlige countrysanger i 1972. Loretta Lynn delte ut prisen, og hadde fått beskjed om å ta et skritt tilbake hvis Pride vant. Hun ga ham en klem og et kyss på kinnet i stedet.

Beyoncés topplassering på countrylista må være det mest bemerkelsesverdige som har skjedd i veikrysset mellom soul og country siden Pointer Sisters vant en Grammy i countryklassen for «Fairytale» i 1975. «Fairytale» fikk bare en 37. plass på countrylista den gangen. Mange mente tydeligvis at den ikke var country nok. Men verken Beyoncé eller Pointer Sisters var først med å forene musikkretninger mange liker å framstille som rake motsetninger. Selv om de egentlig har svært mye felles.