Mye ull, men hopper bukk over Norge

Sauer finnes i alle norske fylker. Det er i seg selv en god nok begrunnelse for å lage en utstilling om ullens betydning. Så misforstå meg rett: «Oltre Terra. Historier om ull» er en både interessant og – kanskje ikke vakker, men visuelt engasjerende utstilling. Ved hjelp av et bredt spekter av virkemidler viser utstillingen frem og diskuterer et viktig tema; ullens historie i en miljø- og samfunnsmessig sammenheng. Utstillingen viser hvordan samhandlingen mellom dyr og menneske har påvirket begge parter, og gjennom det formet byer og landskap. Ullen har bygget og forandret kulturelle, etiske, økonomiske og økologiske systemer, og til slutt skapt miljømessige konsekvenser som gjør at vi sliter med å gjenopprette balansen i naturen. Vi snakker om historier med globale konsekvenser. Bysamfunn som Halifax i Nord-England er bygget rundt handelen med ull. Australias slettelandskap er omformet av innførselen av sauer. Det norske kulturlandskapet er i forandring blant annet fordi saueholdet er sterkt redusert. Ull har stor betydning.

Konsekvensene er enorme. En veldig stor del av ullindustrien er akkurat det: Industri. Norge synes å utgjøre et unntak i en global sammenheng, der veldig lite dreier seg om kjærligheten til og omsorgen for våre husdyr. Dette fortelles med klar tale i utstillingen, som er laget av den italienske designerduoen Formafantasma.

Det er ikke rart at Formafantasma har fått oppdraget. De har hatt stor, internasjonal suksess, sist med utstillingsdesignet til hovedutstillingen «The Milk of Dreams» ved biennalen i Venezia i fjor. De ble internasjonalt kjent i 2020 med utstillingsprosjektet «Cambio» for Serpentine Gallery i London, som tok for seg treindustrien. De har også jobbet med globale, prestisjetunge luksusmerker som Fendi, Vitra, Lexus, Hermès, Bulgari, Prada og Cartier. Det er ikke like kjent at de gjorde utstillingsdesignet for Sissel Tolaas på Astrup Fearnley-museet i 2021.