My sweet Lorde!

6

KONSERT

Lorde

Roskilde Festival

Ikke ofte ser vi en artist som til de grader er helt på toppen. Lordes nye album «Melodrama» har satt fantasien i sving hos popvenner i alle aldre. I Roskilde samler hun 20.000 mennesker i og utenfor Arena-teltet samtidig med at Foo Fighters spiller på hovedscenen. De fleste som er der skal komme til å gå helt fra konseptene.

Til å begynne med spiller de «Running Up That Hill» med Kate Bush over lydanlegget. Dette er å legge lista høyt for seg selv. På den andre siden er det ikke sikkert at så mange av tilhengerne til Lorde vet hvem Kate Bush er. 20 år gamle Lorde kommer den neste timen til å bevege seg fram og tilbake over scenen med flagrende bevegelser som minner om Kate Bush da hun var 20. På avstand er likheten slående. Det beste er imidlertid at også at mange av sangene til Lorde allerede høres ut som klassisk popmusikk.

Les også: Ja, vi elsker Roskilde

Tre år etter gjennombruddet har nok Lorde opplevd litt av hvert, men var tydeligvis ikke forberedt på mottakelsen i Roskilde. «De fortalte ikke at det kom til å bli sånn som dette. Holy moly», utbryter hun, kanskje sånt de sier hjemme hos henne på New Zealand når det virker som om alt er ved å gå helt over styr. Stemningen gjennom hele konserten er elektrisk, og når hun kommer til monsterhiten «Royals» hadde hun ikke trengt å synge en strofe selv for sangen skulle komme i mål.

Les også: The xx, eksen og festen

Kvelden (eller natta) begynte litt forsiktig med «Tennis Court» fra debutalbumet, fulgt av «Magnets» som hun sang for Disclosure for to år siden. Men dette er også en sånn sjelden konsert der de nye låtene er de beste. Hun kunne like godt framført dette i sin helhet for min del. I midten av settet kom et godt strekk av disse moderne klassikerne. «Homemade Dynamite» følges av like storartede «The Louvre». Konsertens mest følsomme øyeblikk kom da hun satte seg ned på scenen og sang den vare pianoballaden «Liability», mens tusener på tusener av mobillys lyste opp i mørket. Lysene varte ikke hele sangen igjennom, dette er tross alt «har bare tre prosent igjen»-generasjonen som er ute sent, uten foreldre til å passe på seg, og da må man ta godt vare på den strømmen man har.

Les også: Den gode festival-viben

Scenografisk er det ting som tyder på at dette var en spareutgave av showet som ble presentert i Glastonbury uka før, uten glassbur og dansere. Lorde fikk sannsynligvis sin plass på programmet i Roskilde før noen forsto at hun egentlig er selve hovedattraksjonen på denne festivalen. Det enkle sceneoppsettet til tross, ingen kan ha tenkt at denne kvelden skulle hatt litt mer. Som beundrer litt utenfor målgruppa kan det innvendes at gruppa hennes ser ut til å være der for syns skyld. Veldig mye av lyden under Lordes egen stemme ligger ferdig innspilt, inkludert de store koringene. Heller ikke dette orker jeg å bekymre meg for nå. Da Lorde avsluttet med «Green Light» så og hørte vi definisjonen på fest og moro anno 2017.

Lorde er satt opp med en konsert på Sentrum Scene i Oslo 18. oktober. Denne blir sannsynligvis utsolgt mens du leser dette, og om den ikke blir flyttet til et større sted ganske snart, snakker vi om årets heiteste konsertbilletter. Dette er vanvittig stort.

(Lorde spiller også på Uka i Trondheim 19. oktober.)

Geir Rakvaag