– Musikk er en del av problemet

– Mange tenker ikke over hva de hører på, og hva som faktisk blir sagt i låtene som spilles rundt oss hele tida. Dette skoleopplegget kan få folk til å tenke etter. Musikk bidrar til problemet vi har tatt opp, sier Ea Baklund (14), på Popsenteret i Oslo med venninnene Ellisiv Aure og Ella Fyhn.

De tre 14-åringene fra Brannfjell skole i Oslo ble landskjent da de skrev innlegg til Aftenpostens SiD-side om hvordan unge jenter blir kalt «hore», «slut» og «fitte» i skolegården. «Vi nekter å godta dette som vår hverdag», skrev 14-åringene, som ble invitert til å holde appell på 8. mars, og innlegget deres ble tatt opp i Stortinget.

Les også: Ungdomsskoleelever tok knallhardt oppgjør med sexisme i skolen

Denne uka ble Ella, Ea og Ellisiv invitert sammen med klasse 9G fra Brannfjell skole til å teste Popsenterets nye skoleprogram med arbeidstittelen «Hvor går grensen? Meninger, makt og musikk». Opplegget skal tilbys skolene gjennom Den kulturelle skolesekken for skoleåret 2019–2020. Målet er å diskutere og bevisstgjøre rundt popmusikk, påvirkning og ytringsfrihet.

Les også: Provoseres av overgrepstekst

«Den tøsen har en skade»

Programmet på Popsenteret åpner med avspilling av «Flasker på flasker» av Bergensrapperne Sushi X Kobe, med tekstlinjer som: «Den tøsen har en skade/hon hadde mensen så jeg pulte hon på badet».

Tekstlinjer fra Sushi X Kobe "Flasker på flasker", i Popsenterets skoleomvisning "Hvor går grensen". Foto: Mimsy Møller

Deretter kommer den mest omdiskuterte russelåten fra 2017: «Playboy 2017» av Solguden & Mannen, med tekstlinjen «Er du 13, er du med /når du suger, så gå ned».

Niendeklassingene vrir seg i benkeradene, noen uttrykker avsky – «det der er altfor drøyt!».

Teksten ble senere endret til «Er du 17 er du med», opplyser omviser Knut Kippersund Nesdal.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Årets russelåter

Videre i programmet er det diskusjon om Karpe Diems «Attitudeproblem» og «Rebell i kjellerleiligheten din», og betydningen av kontekst. Det er tippekonkurranse om sensur av norsk pop gjennom historien, og en tur i studio der elevene får lage sine egne låter og teste grensene for hva som går an å uttrykke offentlig.

Mot slutten av programmet spilles en av årets russelåter: «Metoo» av produsent og artist Juur. Den har refrenget «Bare du du du / får meg til å skrike metooo», og åpner med linjene: «Jeg ser en-to-tre-fire feite horer på et sted. Hun ene var død så jeg må nøye meg med tre».

Elevene har fått hvert sitt ja/nei-skilt for å stemme på om dette er innafor. Alle viser «nei».

Oppsummerer

Etter omvisningen oppsummerer Ea, Ellisiv og Ella:

Ella: – Musikk er en viktig faktor i negative holdninger til kvinner.

Ellisiv: – Folk bør tenke mer over hva de hører på, denne omvisningen kan bidra til det.

Ea: – Den første låten (Sushi X Kobe) gjorde meg skikkelig sjokkert. Det er drøyt at det spilles på radioen.

Russelåtene som mange reagerte på, er en del av hverdagen på ungdomsskolen, forteller de tre.

Ellisiv: – Dette er musikk som blir spilt i klasserommet, på fest og i andre sosiale sammenhenger.

Ella: – Russelåtene er umulige å unngå. Det spilles overalt, ingen tenker over det.

Ellisiv: – Du danser og blir revet med først. Så hører du tekstene, som er veldig grove og som aldri hadde blitt akseptert uten en fengende melodi i bakgrunnen.

Ingen av de tre er tilhenger av noen forbudslinje i popmusikken, ett av temaene som blir diskutert under omvisningen.

Ea: – Alt som blir forbudt, blir ekstra spennende.

Ella: – Men det bør være noen grenser, selv om det ikke er forbud.

Les også:Vi er ikke pappagutter. Det er ikke foreldrene våre som betaler

Og de mener russeforeldre må ta sin del av ansvaret:

Ellisiv: – Det er sjukt at foreldre betaler for at russen skal få lagd disse russelåtene.

Ea: – Ingen vil vel støtte disse tekstene?

Ellisiv: – Foreldre bidrar til negative holdninger når de betaler for disse russelåtene. Få 18-åringer har råd til å betale selv. Foreldrene bør tenke over hva de driver med.

– «Hore» blir fortsatt brukt mye

– Jeg hadde trodd at russelåtene skulle blitt bedre etter debatten i 2017, men det er fortsatt mange drøye tekster på russelåtene, sier formidler Knut Kippersund Nesdal ved Popsenteret, som er omviser for «Hvor går grensen»-satsingen.

– Jeg hørte gjennom endel av årets russelåter i arbeidet med dette opplegget. Det kan virke som overgrep ikke er så kult å synge om lenger, men det er enda mer dop og alkohol, og ordet «hore» blir fortsatt brukt veldig mye, sier Nesdal.

– Russelåter er veldig populær musikk. Låtene kan ha flere millioner avspillinger på Spotify og er populære helt ned på barneskolenivå. For Popsenteret er det viktig å snakke om musikken som disse elevene har rundt seg hver dag.

– Det var interessant å se at ungdommene reagerte på russelåtene i denne sammenhengen. Sangene har klare elementer av humor. Men de syntes ikke dette var noe gøy.

Les også: Hege Ulstein - Kvinnefiendligheten blant norske russ er ikke uskyldig moro

Bernt Erik Pedersen

Journalist