«Morgenstjernen» mellom himmel til helvete

Er det Bergen? Himmel? Eller Helvete? Alt dette og alt bortenfor der igjen flettes sammen når Karl Ove Knausgårds «Morgenstjernen» lyser opp Den Nationale Scene og varsler undergang og død, alt mens menneskene under stjernen er overlatt tilfeldighetene som griper inn i livet så vel som i døden. Men hva om døden forsvinner, hva skal vi da forholde oss til? Dette scenarioet fra «Johannes’ åpenbaring» står sentralt i Karl Ove Knausgårds «Morgenstjernen» (2020), som svenske Linus Tunström har regissert med utgangspunkt i Armin Kerbers dramatisering av romanen. Dens flettverk av historier og metafysiske reisverk bindes mer eller mindre sammen i en forestilling som på premieren passerte tre timer med god margin, og hvor liv og død smyger seg over i hverandres domener. Resultatet er storhet i det uperfekte.

Historien med utgangspunkt i Knausgårds ambisiøse første bok i det som er en planlagt serie på fem, kan tolkes på mange vis. Fra de dypt menneskelige erkjennelsesritualene, til klimakrisens glødende sensommervarme under stjernen eller hva det nå er som plutselig dukker opp på himmelen og trollbinder med sin skjønnhet. Det er en forestilling som ikke søker en fasit, men som åpner opp for fantasi og undring. Men først presenterer den oss for et helt vanlig tverrsnitt av befolkningen. I større grad enn i romanen plasseres figurene i Bergen og omegn, når de ved stykkets begynnelse introduserer seg selv og legger ut om hva de gjør og hvor de bor. Den lakoniske humoren ligger under og har fått tilført store doser lokal koloritt, det er lett og «hverdagslig», men det konkrete og sorgfrie i prologen slipper etter hvert taket.

Videoprojeksjonens stadige lek med bokstavskiltet «Bergen?» som møter reisende til og fra Bergen lufthavn Flesland, minner oss om hvor vi er, men også hvor vi kan havne. Her er presten Kathrine (Reny Gaassand Folgerø) som flyr hjem, men som tar inn på hotell fordi hun ikke orker å dra hjem til ektemannen og sønnen. Hun opplever å begrave en mann hun møtte dagen før, og han må ha vært død på det tidspunktet. Uhyggen kryper under overflaten, sammen med ryktene om et black metal-band som er savnet, antatt døde.