«Mine venner» går i strupen på vennetyranniet

Det fråder og freser edder og galle fra første stund når overraskelsesselskapet fra helvete er et faktum og illsint skuffelse kryper ut fra de mørkeste krokene. Dette er utgangspunktet for «Mine venner», et bugnende festbord som bringer tankene til filmer som «Kokken, tyven, hans kone og hennes elsker» og «Etegildet», men det eneste som skal fortæres her er fornærmelser, forbannelser og livslang sårhet over vennskapets mest lunefulle sider.

Monica Isakstuens roman «Mine venner» (2021) har på rekordtid funnet veien til scenen, og trangen til det er lett å forstå. Denne verbalt utøsende og poengterte utforskningen av vennskapets mange sider, særlig de livslange og hvordan de preger valg, personlighet og omgangstone, er som skapt for et direkte publikumsmøte. Isakstuen har selv et rikt forfatterskap med ny dramatikk skrevet direkte for scenen, som bare det siste året har resultert i oppsetninger som «Vi er krigere» på Østfold Internasjonale Teater (og på Vega Scene i Oslo til våren) og helt nylig «Dette er ikke oss» på DNS i Bergen. «Mine venner» har hun imidlertid ikke dramatisert selv.

Dramatikeren Monica Isakstuen