Menneskelig om det umenneskelige i Auschwitz

Etter andre verdenskrig og holocaust har noen enkeltskjebner blitt stående igjen for ettertiden. De er vitnesbyrd om det forferdelige som skjedde, både før, under og etter deportasjonen av jødene og minoriteter som var uønsket i Hitlers tredje rike. Flere av disse stemmene har vi med oss fordi de har tilhørt skriveføre personer som har klart å sette ord på erfaringer som egentlig er hinsides språket. Den italienske kjemikeren Primo Levi er en av disse. Hans selvbiografiske roman «Se questo è un uomo» («Hvis dette er et menneske») kom ut i 1947, etter hans lange fangenskap i Auschwitz.

Her skildrer han hvordan han og hans medfanger gradvis strippes for alt menneskelig gjennom stadige krenkelser. Med Øystein Røger på scenen og Alan Lucien Øyen ved regibordet har Nationaltheatret nå laget en monologofrestilling av denne fortellingen. Ikke overraskende er dette tung materie, men Øystein Røger er også en skuespiller med tyngde, som evner å bidra med en kropp og en stemme som denne fortellingen krever. Dessverre har han kanskje ikke fått det scenerommet han trenger.

Alan Lucien Øyen har regi