Menn i tåspissko og Gud som svart kvinne: Mats Ek er et koreografisk overflødighetshorn

Det er tjue år siden sist Nasjonalballetten sist danset en koreografi av Mats Ek. Og det føles nesten som det var tjue år siden sist vi var på premiere i Operaen også. For etter noen tøffe runder med pandemi og streik åpner nå Operaen endelig opp igjen med skikkelig ballettpremiere på hovedscenen – og det er altså selveste Mats Ek som står på programmet. Dette er med andre ord ingen åpning å kimse av!

Selv om kveldens koreografier er nye for Operaens publikum, er de av eldre årgang i Mats Eks kunstneriske portefølje. «…og Brahms» er en videreutvikling av koreografien «Rättika» som hadde premiere ved Kungliga Operan i Stockholm i 2009. «Hun var svart» har tidligere vært gjort bl.a. som prisbelønt TV-produksjon. Forestillingen ble dessuten spilt nesten åtti ganger rundt om i verden fra premieren i 1995 til 2010. Og nå blir det altså noen runder til her på Operaen i Oslo.

Under streiken i høst ble det avholdt to åpne prøver på denne forestillingen, der koreografiene ble danset på Operaens Scene 2 i fullt lys og med dansere i treningstøy. Det var en spennende måte å oppdage disse to koreografiene på, nettopp fordi det ikke var noen andre virkemidler i rommet enn danserne, musikken og bevegelsene. Særlig ble bevegelsesmønstrene i kveldens første koreografi, «… og Brahms» svært tydelige, og i den endelige versjonen på Operaens hovedscene nå, er det som om lys og kostymer stjeler noe av energien i denne koreografien. For dette er i utgangspunktet så sprell levende, fullt av innfall, ideer og enda flere ideer som hele tiden avløser hverandre, et hele tiden virksomt maskineri, et overflødighetshorn av rytme og form og en lekende energibombe.