Med Putin på tallerkenen

Det er ikke mange dagene siden rapportene og bildene fra årets Oscar-utdeling tikket inn til nyhetskanaler og sosiale medier. Filmstjernene med stor F stilte seg villig til skue, klare til å gi en hel verden stjerner i øynene og bygge filmstjernedrømmer med enda større F. Og filmstjernedrømmer var også det som en gang fikk den britiske skuespilleren Kate Pendry til å velge de skrå bredder. Nå har hun riktignok fått både en stjerne og en Ibsenpris, men det er først og fremst som provoserende, morsom og eksperimentell teaterkunstner her i Norge. Filmkarrieren har hun foreløpig måttet se langt etter. Men en dag dukker opp en stor, russisk filmregissør – på helt feil tidspunkt.

«My Dinner With Putin» er blitt en både elegant, underholdende og morsom monolog der Kate Pendry forteller om hvordan hun i 2018 møter de to dramatikerbrødrene Oleg og Vladimir Presnyakov (som bl.a. har skrevet stykket «Terrorisme») på Kunsthøgskolen i Oslo, noe som fører til at hun tilbys en rolle i en film av den russiske stjerneregissøren Niktia Mikhalkov. Mikhalkov har høstet både Oscar og andre store filmpriser, og selv om Kate ikke kjenner filmene hans, vet hun at han er stor. Så hun sier ja. Men pandemien setter først en stopper for filmingen, og så invaderer Russland Ukraina. Og Mikhalkov er en nær venn av Putin og de russiske styresmaktene. Så hva gjør en karrieresulten Pendry da?

Kate Pendry, som er iført en svart selskapsdress og høyhælte sko, forteller lett og uanstrengt mens hun gestikulerer talende og vennlig mot sitt publikum. Hun forteller med glød, med følelser, og hun appellerer hele veien til det menneskelige i oss. Kløktig nok starter hun med sin egen barndom og forteller om hvordan hun fikk være med moren og se gamle filmklassikere som «Gilda» og «To Have And Have Not» fra hun var ganske liten. Hun tar oss videre med til sin spede skuespillerkarriere, som lenge handlet om å spille for et slunkent publikum på puber i England. Noen agent har hun aldri hatt, og Pendry fremstiller seg selv som en litt mislykket skuespiller – i alle fall sammenlignet med dem som gjør det stort i Hollywood. Når hun til slutt får filmtilbudet fra russerne, fremstår hennes ja som ganske forståelig ut fra dette perspektivet. Samtidig blir hun aldri ferdig med å reflektere rundt det faktum at Mikhalkov er en av Putins nærmeste venner, og at han anerkjenner angrepet på Ukraina.