Med mikrofonen som verktøy

Årets Melafestival har vært preget av protestsangere, og festivalen gjorde i år som tidligere år sitt for at stemmer som ikke alltid blir hørt, skulle komme fram. Den fransk-spanske artisten Manu Chao har engasjert seg i urettferdighet over hele verden, og de siste årene særlig i situasjonen i Vest-Sahara, et område okkupert av Marokko. På grunn av okkupasjonen bor mange i flyktningleirer i Algerie, og på grunn av finanskrisen mottar de nå vesentlig mindre bistand fra land som Spania, som har vært helt essensielle for at de skal kunne overleve.

- Det er en stor urettferdighet. Marokko tok dette landet, og det har vært sagt så mange løgner. Og konflikten er totalt glemt, sier Manu Chao.

Og han har rett i at det er et problem som ikke skrives mye om i media. Før sommeren var det nettopp denne konflikten som ble kåret til den viktigste av de neglisjerte flyktningsituasjonene av Flyktninghjelpen.

- Derfor vil jeg ønske alle som kan snakke om den velkommen, sier Chao. Og det gjorde han lørdag ved å gi noen minutter av sin egen tid til den sahrawiske flyktningen Senia Abderahman, som foran hele Rådhusplassen fikk spre budskapet om at Norge nå må få øynene opp for situasjonen.

Vil at Norge bidrar

- Det viktigste for meg var å få folk til å interessere seg for situasjonen slik at de kan lese mer om det og danne seg en mening. Melafestivalen handler jo mye om at flere stemmer skal bli hørt, og slik det er nå blir ikke folk fra mitt land hørt, sier Abderahman.

Manu Chao har selv besøkt en av flyktningleirene i 2008.

- Det er vanskelig å gi et resymé av hva jeg opplevde der, men faktisk så ble jeg på tross av de grusomme forholdene også imponert. Jeg ble imponert over hvor høyt utdanningsnivået var på de unge og barna i leiren. Jeg hadde med meg en god venn som er lærer i Algerie, og han var også veldig overrasket, sier Chao, og mener dette er et bevis på at folket der ikke har gitt opp sin situasjon.

- De vet hvorfor de er der, og de vet hva som må til for at de skal få det bedre, sier han.

Det var den norske organisasjonen Støttekomiteen for Vest-Sahara som tok kontakt med Manu Chao en tid før han skulle komme til Norge nettopp for undersøke om de kunne få til et samarbeid med ham. Organisasjonen ønsker med Chao som talsmann å få oppmerksomhet rundt situasjonen som nå er mer kritisk enn noensinne, og dermed få myndighetene i Norge til å øke bistanden slik at de som bor i flyktningleirene slipper å sulte.

Ikke lykkelig

- Dette krever informasjon, og derfor åpner jeg mikrofonen min. Det er mitt verktøy også kan alle andre bruke sine verktøy, sier Chao. Han ønsker likevel ikke bli kalt en politisk artist.

- I’m Manu. Journalister liker å sette i bås, men jeg vil ikke analysere hvem jeg er. Jeg er Manu, og jeg bor i en verden som ikke er et godt sted. Derfor prøver jeg å få fram ting, sier han.

- Mitt mål i livet er å være lykkelig, og jeg kan ikke være lykkelig når jeg vet at verden er et stort rot og folk ikke har det bra, sier han.

Chao mener det å få fokus på de glemte konfliktene i verden er noe flere kan bidra til.

- Fotballspillere, for eksempel. Jeg skulle gjerne sett en skikkelig berømt fotballspiller snakke om situasjonen i Vest-Sahara, sier han.

Snakker mye

Politikere derimot, de snakker nok.

- De snakker for mye og gjør for lite. Hver gang vi har et maktskifte i Spania sies det: Vi skal gjøre noe med problemene i Vest-Sahara, men så er det skummelt fordi de har en god relasjon med Marokko, som de ikke vil ødelegge, sier Chao.

Han håper det vil hjelpe at han snakker om situasjonen offentlig.

- Jeg håper det. Jeg håper Norge kan bidra. Dere har jo ikke merket mye til finanskrisen ennå. Og det som skjer der nå er kritisk, sier han.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no

Dagsavisen snakket med noen av publikummet for å høre hvorfor de besøkte 
Mela i år.

Marit Jøkling:

- Jeg har ikke vært her før, og måtte ta turen hit i dag, synes jeg. Det er viktig at vi møtes på tvers av kulturer. Nå skal jeg mingle litt og kjenne på stemningen. Men jeg skulle ønske de hadde flere typer produkter her, ikke bare mat. Det er tross alt ikke den eneste måten å bli kjent med en annen kultur på.

Saima Butt:

- Jeg synes det er fint her fordi det minner meg om Pakistans nasjonaldag, og jeg er fra Pakistan. Det er veldig viktig å ha en sånn type festival i Oslo. Og så synes barna mine at det er veldig gøy her.

Margret Vigfusdottir og Sveinbjørn Gudmundsson:

- Det er fint å få åpnet øynene for andre kulturer. Og så er det god mat her. McDonalds hadde vel ikke passet inn. Jeg skal se Manu Chao, og det er mest derfor jeg er her. Jeg har vært fan i hvert fall i ti år, sier Gudmundsson.

- Men det var jeg som fikk deg til å like ham, sier Vigfusdottir.

Taziri Elkassmi og 
Zehra Ansari (6 1/2 år):

- Det er veldig gøy her. Vi har vært her i hele dag, og sto opp klokka seks i dag tidlig for å ta T-banen, sier Taziri Elkassmi.

- Jeg er her med onkel, tante og mamma og pappa. Vi sto opp kjempetidlig, sier Zehra Ansari.